Webbchatt med förvaltarna

Vad har förvaltarna för åsikter om krisen i Europa och möjliga lösningar? Onsdagen den 14 december svarade portförvaltare Kristian Falnes och hans kollegor på insända frågor. [webbchatten är på norska]

Under tiden som Europas politiker försöker hitta lösningar på den pågående finansiella krisen så fortsätter aktiemarknaderna att svänga. Hur påverkas förvaltningen av SKAGENs aktiefonder och vilka möjligheter kan uppstå från krisen i förlängningen?

Webbchatten är nu avslutad.

Citigroup

Helge, 2011-12-13, kl.12:50:

Hvorfor satse på et selskap som Citigroup når vi har en ny ”finanskrise” under oppseiling?

Hei Helge

Bakgrunnen for vår investering i Citigroup er at vi finner selskapet grovt undervurdert på dagens aksjekurs. Bankaksjer generelt har fått hard medfart på grunn av makroøkonomisk usikkerhet, nye reguleringer (strengere kapitalkrav), frykt for Euro-kollaps og stort behov for oppkapitalisering av hovedsakelig europeiske banker. Investorer har i liten grad differensiert sitt syn på banker generelt – stort sett alle større banker har vært kurstapere.

Det er imidlertid stor forskjell mellom banker i Europa og i USA. Amerikanske banker bokførte gigantiske tap i kjølvannet av finanskrisen, fikk tilført ny kapital og flere ble tatt under offentlig styre og deleierskap. Denne ”renselsesprosessen” (som vi også så i Norge i 1992/93) fikk vi ikke i Europa. Citigroup var blant bankene som fikk tilført ny kapital fra det offentlige og fremstår i dag som meget solid. Nedskaleringen av deres ”bad bank” Citi Holding vil etter vår oppfatning føre til at selskapet vil fremstå som overkapitalisert (selv etter de strengere kapitaldekningsreglene) og utbytteevnen vil dermed være høy de kommende år (i dag betaler ikke Citigroup utbytte av betydning). Dagens aksjekurs tilsvarer kun halvparten av materiell egenkapital og ca. 7 ganger årets inntjening. Den direkte eksponeringen mot Europeisk statsgjeld er liten.

Mange oppfatter Citigroup som en amerikansk bank, og glemmer den betydelige eksponeringen mot mange fremvoksende økonomier. Det er først og fremst denne delen av banken vi forventer vil ha de største vekstmulighetene fremover. Vi forventer at forretningsmodellen til Citigroup er såpass robust at den vil både være i stand til å vokse, samt forrente egenkapitalen med 12-15% (opp fra dagens egenkapitalforrentning på ca. 7%). I et slikt scenario vil kursen ha potensiale til å stige med 100-150%. 

MVH
Kristian

Till toppen av sidan

fond

Sonja Larsen, 2011-12-12, kl.21:32:

Har is i magen for mine fond, og lurer på om jeg bare kan slappe av og se det ann eller bør jeg slutte sparingen hver mnd og event. avvikle fondene? trenger litt råd ang.dette nå

Hei Sonja

I turbulente tider kan det være greit med en ”is i magen”-strategi. Det er likevel viktig at du sparer i våre fond på riktige premisser og at din fordeling mellom ulike fond og hva du ellers har av aktiva er innenfor det du er komfortabel med.

Dersom du har en løpende spareavtale i våre aksjefond så vil jeg anbefale at du fortsetter denne selv om kursene faller.

Fordelen med spareavtale er at du kan dra fordel av fallende kurser i spareperioden. Hvorfor? Hvis det inntreffer en nedgangsperiode rett etter første inngang blir tapet langt mindre sammenliknet med et engangsinnskudd. Samtidig vil du kunne kjøpe det samme fondet til en lavere kurs i periode 2. Dette gjør at du i periode to får flere fondsandeler for samme kjøpsbeløp noe som bidrar til en lavere gjennomsnittskurs på dine anskaffede andeler.

Dersom fondskursen er kr 1000 ville du fått 16 andeler for kr 16 000. Er fondskursen 800 ville du fått 20 andeler for samme beløp. Det betyr at du har kjøpt totalt 36 andeler for totalt kr 32 000. Gjennomsnittkursen er 889 og dersom kursen løfter seg tilbake til kr 1000 ville du sittet med en gevinst på kr 4 000 eller en avkastning på 12,5%. Dette er grunnen til hvorfor spareavtaler er bra i det lange løp og matematikken er på din side. Å spare når markedet faller er altså en forutsetning for god avkastning på sikt.  

For å diskutere din situasjon anbefaler vi at du kontakter oss på telefon 04001 for en samtale med en av våre formuesforvaltere. Bor du i nærheten av ett av våre kontorer, er du også velkommen innom for å diskutere veien videre.

Mvh.
Ronny Frantsen
Formuesforvalter

Till toppen av sidan

inflasjon deflasjon

Hans, 2011-12-12, kl.13:11:

Hei! Hvordan smitter inflasjon og deflasjon fra land til land? Jeg tenker da kontkret på hvis ECB setter i gang pengemaskinen og trykker et par trilloner EUR for å backstoppe bankene sine. Dette vil føre til en lavere EUR relativt til NOK(?), men hvordan påvirker en slik situasjon inflasjon i Norge og norske renter? Håper på svar. Mvh

Hei Hans
Inflasjon (eller deflasjon) smitter ikke mellom land som har sin egen sentralbank. For eksempel slår ikke hyperinflasjonen i Zimbabwe ut i høyere inflasjon i nabolandene. Et annet eksempel: Deflasjonen i Japan har ikke smittet over på India og Kina.

Årsaken til at inflasjon ikke smitter er at inflasjon forårsakes av pengepolitikk, og så lenge en nasjon styrer sin egen pengepolitikk, styrer den også sin egen inflasjon. (Ok, finanspolitikk kan også spille en rolle, men den også er et nasjonalt anliggende).

Mvh
Torgeir Høien

Till toppen av sidan

Bilprodusenter

Trond, 2011-12-13, kl.14:04:

Ser dere har Mahindra & Mahindra, Great Wall Motors og Hyundai som bilprodusenter i deres porteføljer, - Hvor er deres hovedmarkeder og har de eks. stor eksport også mot frontier markets?

Hei, Trond. 

Great Wall Motor har primært salg i Kina men har stigende eksport som nå utgjør 20% av totalt salg. Selskapets biler selges i 118 land, hvorav Australia, Russland og Afrika er de viktigste, men flere av bilene er typegodkjent i EU og de selges også i Italia og England. Great Wall startet nylig opp en sammenstillingsfabrikk i Bulgaria med fokus på salg i Europa og har en liknende fabrikk i blant annet Russland. 

Mahindra & Mahindra selger 95% av autosalget i hjemmemarkedet India og eksport skjer til flere markeder, hovedsakelig Asia. Selskapets traktorer selges også hovedsakelig i India men 8% går til eksport. Mahindra er også deleier i to traktorprodusenter i Kina og har nylig overtatt majoriteten  i den koreanske bilprodusenten Ssangyoung som i tillegg til hjemmemarkedet selger i flere eksportmarkeder bl.a. Norge. 

Hyundai Motor selger globalt med rundt 18% i Kina, 17% i hjemmemarkedet Korea, 15% i Nord Amerika, 10% i Europa og 9% i India som de største markeder. Rundt 60% av salget skjer i vekstmarkedene.

Ingen av produsentene har, i prosent, nevneverdig salg i frontier markets, men Great Wall har nok størst andel.

Hilsen
Knut Harald

Till toppen av sidan

Afrikanske kontinent

Erling, 2011-12-13, kl.12:53:

Ser vi muligheter på det afrikanske kontinentet der vekst er veldig differensiert. Spesielle type selskaper?

Hei Erling

Vi  har mindre poster i Kenya, Ghana og Nigeria.  Generelt sett er børsene foreløpig små og lite utviklet.  Vi har imidlertid betydelig indirekte engasjement via selskaper i Sør-Afrika (Naspers, Shoprite)  og India (Bharti Airtel),  samt i UK (PZ Cussons, Tullow Oil)

MVH
Kristoffer

Till toppen av sidan

Amerikanske banker

Leif, 2011-12-13, kl.12:51:

Global har over 5% av fondet investert i de Amerikanske bankene Citigroup og Goldman Sachs. Hvilke kriterier er lagt til grunn for disse investeringene, og hvordan ser du på Amerikansk bank sektor kontra Europeisk fremover?

Hei Leif

Se svaret vedr. Citigroup. Når det gjelder Goldman Sachs er vår hypotese også her at banken vil være i stand til å forrente egenkapitalen på en bedre måte enn i dag og at den betydelige rabatten på bokført egenkapital ikke er berettiget.

MVH
Kristian

Till toppen av sidan

Oppkjøpskandidater

Roar, 2011-12-13, kl.12:52:

Kineserne med stadig flere oppkjøp i Europa fremover? Sitter SKAGEN med noe vi definerer som evt. overtakelseskandidater fra dem/andre?

Hei Roar

I aksjefondene våre har vi en mengde selskaper som vil kunne være potensielle oppkjøpsobjekter. Noen selskaper har imidlertid en låst eierstruktur der et oppkjøpscenario er mindre sannsynlig. F. eks. Samsung Electronics, Eletrobras, Gazprom, Petrobras og SCA for å nevne noen. I 2011 har vi i SKAGEN Global hatt oppkjøpssituasjoner i Parmalat, Pride International, Osaka Securities Exhange. Disse situasjonene har medført ekstraavkastning (oppkjøpspremium) for våre andelseiere. Jeg forventer at vi også i kommende år vil se overtakelse av noen av våre porteføljeselskaper.

Hilsen
Kristian

Till toppen av sidan

Risiko i Russland

Magnus, 2011-12-13, kl.14:04:

Jeg registerer blant topp 10 at to selskaper i Russland er der; Sistema og Gazprom. Hva med Russlands eksponering og politisk risiko?

Hei Magnus

Vi ser nå større muligheter i Russland enn i tidligere år.  Dette som følge av at valget  til nasjonalforsamlingen og urolighetene opp til presidentvalget i 2012 vil lede til fortgang i reformer.  Spesifikt ser vi allerede tegn til noe mindre ille corporate governance i statsdominerte selskaper som Gazprom og VTB Bank, som for første gang er i ferd med å definere en utbyttepolitikk.  Fastholdes denne trend mot bedre aksjonærpolitikk er det håp om en viss revurdering av for tiden rekordbillige russiske aksjer, noe som er årsaken til at SKAGEN KonTiki har vesentlig mer russiske aksjer enn tidligere.

MVH
Kristoffer

Till toppen av sidan

BRIC landene

Elin, 2011-12-13, kl.14:05:

BRIC land- hvorfor er disse landene blant årets tapere med så høy vekst?

Hei Elin

Felles for alle BRIC landene var at veksten ble høy og at inflasjonen tiltok gjennom 2010 og 2011.-  De gjennomførte derfor innstramninger i den økonomiske politikken som har gitt høyere renter og reduserte vekstforventninger. Dessuten har EURO-krisen gitt risikoaversjon,noe som har trukket mange flyktige penger ut av markedet.  Rentesenkninger i noen land som Brazil gjør at denne tendensen muligvis vender inn i 2012, da råvareprisene og inflasjonsutviklingen generelt ser ut til å komme under kontroll.

MVH
Kristoffer

I finansmarkedene har det i år vært flukt til det som investorene oppfatter som sikkerhet. Som i 2008 har dette medført at amerikanske, japanske og sveitsiske aktiva har blitt prioritert på bekostning av vekstmarkeder. Risikopremiene har steget i både aksjemarkedene, valuta og obligasjonsmarkedene. Som i 2008 har flere vekstmarkedsbørser og valutaer fått unngjelde. Blant annet har børsene i India og Brasil hatt en dårlig utvikling.

Vi forventer at også denne gangen vil ting bli mer normalisert og at det når krisestemningen legger seg får mer fokus på fundamentale forhold (som vi også fikk utover i 2009). Eller er det nødvendigvis ikke noen automatisk sammenheng mellom børsutvikling i et land og BNP-vekst. Verdsettelse er alltid viktig (et høyt vurdert aksjemarked kan ha stor nedside selv om økonomien vokser) og ofte har mange selskaper betydelig aktivitet utenfor landet det er børsnotert eller har hovedkontor.  Oslo Børs er et godt eksempel på dette.

MVH
Kristian

Till toppen av sidan

Skagen Vekst

Anonym, 2011-12-13, kl.12:52:

Jeg sitter og kikker litt i siste utgave av Dine Penger og ser at Skagen Vekst har fått 3 på DP terningen og 0,97 som DP indeks. I følge normal praksis skal man da selge fondet siden det presterer dårligere enn indeksen. -Vil dere anbefale at man selger Skagen Vekst nå?

Hei

Vekst er ned i 2011 som følge af kursfald i norske small cap aktier. Indexet er ned 34% til dato. Den internationale del af Vekst har klaret sig mod benchmark – dog påvirket af emerging markets også er faldet i 2011. 

Vekst ligger med 58% i norske aktier og en stor del af disse er mindre selskaber med billig vurdering målt på børsværdi i forhold til aktiver eller kontantstrømme. Euro og lavere økonomisk aktivitet og aversion mod risiko har fået investorer til at sælge og det har gjort alle aktier billigere.

Generelt giver aktier en ”rente” (earnings yield eller omvendt P/E) på cirka 9%, hvilket skal ses i forhold til 10-årig statsrente på omkring 2% i Norge, Tyskland og USA. Og norske small cap aktier er endnu billigere vurderet med et earnings yield på over 12% efter kursfaldet i 2011. 

Billede for emerging markets earnings yield er mere mixet pga renteniveauerne er højere, men vækst udsigterne er bedre i EM end i den modne del af verden. 

De aktier der ligger i Vekst forventer vi vil begynde at performe når risiko aversionen aftager igen og venter vi sker, når de økonomiske vækst udsigter er mere klare igen. Såfremt der kommer styr på euroområdet indenfor få måneder vil dette være en vigtig brik i den rigtige retning.

Hilsen
Ole Søeberg

Till toppen av sidan

Muligheter i Eurosonen

Kjell Arne, 2011-12-14, kl.10:00:

Selv om Skagen fokuserer mye på enkeltselskaper som passer inn i investeringsfilosofien, er det bransjer eller land i Euro-sonen som har falt "ufortjent" mye, og som kan være aktuelle kjøpskandidater?

Hei Kjell Arne

Vi har i løpet av den siste tiden tatt inn det store franske mediekonglomeratet Vivendi inn i porteføljen. Vi mener at både negativt fokus på Eurosonen og økt konkurranse innen mobiltelefonmarkedet i Frankrike har medført et for stort kursfall og vi finner dagens rabatt kombinert med hele 9% utbytteavkastning meget attraktiv. Den tyske sykehusoperatøren Rhoen-Klinikum er også nykommer i porteføljen.

Ellers har vi den siste tiden økt vår post i Renault. Der har kursfallet medført at kjernevirksomheten har negativ verdi hvis en legger dagens kurs på selskapets aksjepost i Nissan (Renault eier 43,4%) til grunn. Vi mener markedet fokuserer for mye på et sannsynlig svakt bilmarked i Sør-Europa og for lite på selskapets vekst i flere vekstmarkeder.

Takk for alle spørsmål til nettmøtet - har du flere spørsmål kan du ta kontakt med oss på eller vår nettprat. De kan også ringe oss på 04001. Fortsatt god førjulstid til alle!

MVH
Kristian
 

Till toppen av sidan