A B C D E F G H I J
K L M N O P Q
R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Ordliste
A
A-aksje
En aksje i et selskap som gir særlige rettigheter. Se aksjeklasser.
ADR (American Depository Receipts)
American Depository Receipts er verdipapirer som handles på amerikanske børser som et substitutt for selskapets egne askjer. De gir finansielle rettigheter til et gitt forhåndsbestemt antall aksjer i et ikke-amerikansk selskap.
Aksje
En aksje er en eierandel i et selskap, og representerer en del av selskapets egenkapital. Aksjeeierne er ikke personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser. Alle aksjer (av samme klasse) gir lik rett i selskapet. Gjennom generalforsamlingen er eierne den øverste myndighet i selskapet. Se også grunnfondsbevis.
Aksjefond
Et fond som normalt skal ha 80 – 100 prosent eksponering mot aksjemarkedet. Avkastningen består i hovedsak av kursgevinster (eller kurstap). Utbytter som selskapene betaler til aksjonærene vil tilfalle andelseierne i et aksjefond og ved at utbyttet enten deles ut til andelseierne eller reinvesteres i nye aksjer. Det finnes mange typer aksjefond. Forskjellene ligger i hvem som forvalter dem, og på hvilken måte (hvilket mandat fondet har). Forskjeller i mandat reflekteres vanligvis ved hvor fondene kan investere (fra hvilke geografiske eller bransjemessige sektorer aksjene plukkes). Hovedkategoriene er globale fond, bransjefond, regionale fond og nasjonale fond. Generelt kan en si at risikoen i et fond med begrenset mandat som nasjonalt fond eller bransjefond (smale fond) vil være høyere enn i fond som har bredt mandat og stor spredning mellom regioner og bransjer (brede fond).
Aksjeindekser
En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som inngår i indeksen. Det kan være betydelige forskjeller mellom aksjeindekser, både når det gjelder omfang og beregningsmetoder. Aksjeindekser brukes ofte som sammenligningsgrunnlag ved vurdering av den avkastning aksjeforvaltere oppnår. Da er det viktig at den som utarbeider en aksjeindeks viser åpenhet om hvordan indeksen er laget og hvilke regler som brukes ved endringer av indeksen. Det er videre viktig at indeksene konstrueres av andre enn de som forvalter porteføljene (av hensyn til en uavhengig resultatmåling). MSCI Barra, som leverer referanseindekser til SKAGEN, har internasjonale indekser som møter nødvendige krav til dokumentasjon, forutsigbarhet og åpenhet. Se www.mscibarra.com for mer informasjon om indeksene deres.
Aksjekapital
Den kapital som må skaffes til veie før et aksjeselskap kan stiftes. Summen av pålydende til alle aksjene i et nystiftet selskap.
Aksjeklasser
Vanligvis har alle aksjene i et selskap samme rettigheter, men noen selskaper velger å ha flere klasser eller grupper av aksjer med ulike rettigheter, for eksempel A-aksjer, B-aksjer eller preferanseaksjer.
Aksjekurs
Markedsverdien på en aksje. Brukes vanligvis om børsnoterte aksjer. Aksjekursen eller markedsverdien varierer med tilbud og etterspørsel.
Aksjeportefølje
En persons eller et selskaps beholdning av ulike aksjer.
Aksjeselskap
En foretaksform. Et aksjeselskap er et selskap med en bestemt kapital fordelt på en eller flere aksjer. Eierne (aksjonærene) er bare ansvarlig for selskapets forpliktelser med sine aksjeinnskudd (begrenset ansvar). Det skilles mellom aksjeselskaper AS og allmennaksjeselskaper ASA.
Aksjeutbytte
Den delen av selskapets årlige overskudd som utdeles til aksjonærene (eierne). Utbytte kan variere fra år til år. Utbytte fra selskaper i porteføljene hos SKAGEN Fondene blir reinvestert i fondene.
Aksjonær
En som eier en eller flere aksjer i et aksjeselskap. Aksjonæren har blant annet rett til å motta regelmessig informasjon om selskapet, delta på generalforsamlinger og uttale seg og stemme over spørsmål som angår selskapet. En aksjonær eier en del av aksjeselskapet tilsvarende den andel vedkommende har av selskapets aksjer. En aksjonær har fortrinnsrett til å tegne aksjer ved kapitalutvidelse i selskapet. Vedkommende vil også kunne få utbytte fra selskapet.
Aktiv forvaltning
I fondssammenheng brukes begrepet for å beskrive en forvaltningsstil der forvalterne selv velger verdipapirer som man på basis av egne analyser og vurderinger mener vi kunne gi best avkastning. Motstykket til aktiv forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål å oppnå den samme avkastningen som nærmere angitte indekser av aksjer eller obligasjoner. Se indeksforvaltning. Med en aktiv investeringsstrategi kan man velge én eller en kombinasjon av flere investeringsstiler. Begrepet benyttes også om den finansielle tjenesten aktiv forvaltning av en investors portefølje, der investor inngår avtale med et verdipapirforetak om aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt. Investeringsstiler innenfor aktiv forvaltning:
- Vekst: Forvalter fokuserer på selskaper som er i en attraktiv bransje, som har historisk og forventet vekst i salg og inntjening, og en sterk ledelse.
- Verdi: Forvalter fokuserer på selskaper som er lavt priset i forhold til inntjening, som handles til rabatt på bokført egenkapital, som er oversett av markedet og lite analysert, eller som har skjulte verdier.
- Momentum: Forvalter kjøper når aksjekursen stiger, og selger når aksjekursen faller.
- Top down: Forvalter finner først de beste geografiske områdene, deretter bransje, så selskap.
- Bottom up: Forvalter fokuserer i første rekke på selskapene, så på rammebetingelsene.
Aktivaklasser
Ulike typer verdipapirer, som for eksempel aksjer og obligasjoner.
AMS
Aksjesparing med skattefradrag er en ordning som gir skattefradrag gjennom å investere i aksjemarkedet enten direkte i enkeltaksjer eller gjennom aksjefond som oppfyller nærmere definerte krav til investeringsvalg. Ordningen er opphevet fra og med inntektsåret 2000. Ordningen er nærmere beskrevet under skattefavoriserte produkter.
Andel i verdipapirfond
En kunde som plasserer penger i et verdipapirfond vil få tildelt andeler i fondet. Antall andeler man får tildelt avhenger av fondets netto andelsverdi, som angir verdien av én andel i dette fondet på kjøpstidspunktet. Hver andel i et verdipapirfond har samme verdi, og hver andel gir lik rett i fondet.
Andelseier i verdipapirfond
Ved å plassere penger i et verdipapirfond får man tildelt andeler i verdipapirfondet, man blir andelseier. Som andelseier har man ingen økonomiske forpliktelser i verdipapirfondet ut over de midler man har i fondet. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et åpent verdipapirfond.
Arbitrasje
Aksjer i samme selskap omsettes til litt ulike priser på to forskjellige børser. Det kan dermed lønne seg å kjøpe papiret på den billigste børsen og eventuelt selge det videre på den dyreste.
Avkastning
Avkastning er utvikling i verdi for en gitt periode. For et fond består avkastningen av forandring i netto andelsverdi som følge av utbytter, kursendringer, renteinntekter og eventuelt valutakursendringer (ved investeringer i utenlandske verdipapirer). SKAGENs avkastningstall er oppgitt etter fradrag for alle kostnader som belastes fondet.
Avkastning pr andel
Avkastning pr andel er pr 31.12.2009 og viser fondets rente/avkastning for året. Gjennom året vil fondet tjene rente/avkastning på sine investeringer. Denne renten/avkastningen blir lagt til fondskursen på daglig basis. Ved årets slutt blir disse rentene oppgjort (fondskursen faller), det vil si at du får utstedt nye andeler tilsvarende kursfallet. I tabellen Avkastning på rentefondenes sider ser du hva avkastning pr andel var for året.
Tilbake til toppen
B
B-aksje
En aksje i et selskap som gir særlige rettigheter. Se aksjeklasser.
Balanse
Viser bedriftens økonomiske stilling. En oppstilling av bedriftens eiendeler, gjeld og egenkapital. Balansen eller balansekontoen settes opp slik at summen på venstre side er lik (balanserer med) summen på høyre side. På venstre side av balansen (aktivasiden) føres firmaets eiendeler. På høyre side (passivasiden) føres gjeld og egenkapital.
Barcap Glbl Trsy 3-5
Barclays Capital Global Treasury Index 3-5 years Total Return Unhedged i EUR. Indeksen er en totalavkastningsindeks for globale statsobligasjoner. Den er ikke valutasikret, og måles i euro.
Basiskurs
Basispunkt
Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller.
Benchmark
Sammenligningsindeksene for fondene.
Børs
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter og hvor det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon fra lovgivende myndigheter. De fleste forbinder børs med handelsvirksomhet for verdipapirer, men det finnes også handelsplasser for råvarer og elektrisk kraft.
Tilbake til toppen
C
Cash flow
Tilbake til toppen
D
Deflasjon
Fall i det alminnelige prisnivået over tid, dvs. stigning i pengeverdien. Det motsatte er inflasjon.
Depotmottaker
Det er lovbestemt at alle verdipapirfond skal ha et depot for å ta i mot og oppbevare fondets aktiva. Det betyr at denne depotmottakeren skal registrere alle eiendeler som inngår i et verdipapirfond (verdipapirer, likvide midler). Det er også depotmottakeren som etter instruksjon fra forvaltningsselskapet mottar innbetalinger til verdipapirfondet og foretar utbetalinger fra fondet, enten som følge av handel med verdipapirer som forvaltningsselskapet har foretatt på vegne av fondet eller som følge av tegninger eller innløsninger i fondet fra andelseiere. I tillegg har depotmottakeren også en kontrollerende oppgave, ved at den skal påse at alle transaksjoner i det enkelte fond er i overensstemmelse med verdipapirfondloven og fondets vedtekter. Funksjonen depotmottaker utføres som regel av en bank, men kan også utføres av et verdipapirforetak. I SKAGEN sitt tilfelle er depotmottaker Handelsbanken.
Differanseavkastning
Differansen mellom avkastningen til fondet og benchmark. Positiv differanseavkastning kalles meravkastning, negativ kalles mindreavkastning.
Diversifisering (risikospredning)
Et verdipapirfond plasserer midlene i mange ulike verdipapirer, hvilket gir mindre svingninger i fondets verdi (dvs. mindre risiko) enn ved plassering i bare ett eller noen få enkeltpapirer. Sagt på en annen måte; gjennom å diversifisere verdipapirfondets portefølje oppnår fondet risikospredning. Verdipapirfondloven setter minstekrav til fondets diversifisering.
Driftsresultat
En virksomhets ordinære resultat av driften før renter, ekstraordinære poster og skatt.
Durasjon
Se rentefølsomhet og vektet gjennomsnittlig løpetid.
Tilbake til toppen
E
Effektiv rente
Avkastningen (gjort om til årlig rente) man kan oppnå ved å investere i et rentepapir til dagens kurs og eie det til forfall. Forutsetningen er at alt annet holdes like. Effektiv rente omtales også som yield.
Effektiv rente obligasjonsfond (yield)
Effektiv rente er uttrykk for den løpende rente som fondet mottar på sine renteplasseringer. Effektiv rente er fratrukket fondets forvaltningshonorar. Fondets fremtidige avkastning vil være en funksjon av den løpende rente fondet mottar, kursgevinst og –tap fra fondets plasseringer i obligasjoner og rentesertifikater, samt eventuell kursgevinst og –tap på valutaeksponering knyttet på utenlandske plasseringer. Fondets fremtidige avkastning må derfor i betydelig grad forventes å være forskjellig fra effektiv rente i fondet.
Egenkapital
Forskjellen mellom gjeld og eiendeler i balansen. Egenkapitalen er en nettoformue.
Emisjon
Innhenting av kapital ved utstedelse av verdipapirer, slik som aksjer, grunnfondsbevis eller obligasjoner. Ved en aksjeemisjon blir det utsteder tilført ny egenkapital, mens ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatlån blir utsteder tilført fremmedkapital.
Emisjonskurs
Den prisen som settes på aksjene, grunnfondsbevisene eller obligasjonene når de legges ut for tegning. Se også tegningskurs.
Tilbake til toppen
F
Fast rente
Renten på et lån kan låses for en periode, for eksempel fem år. Denne renten er som regel høyere enn den flytende renten, men den gir sikkerhet dersom man antar at renten kommer til å øke i fremtiden. Dersom du ønsker å vite hvor mye du må betale på lånet ditt i årene fremover, kan fast rente være et alternativ fordi man da har muligheten til å planlegge kostnadene bedre. Det motsatte er flytende rente.
Fastrenteobligasjon
Obligasjon som gir samme nominelle rente i hele løpetiden.
Finansielle instrumenter
Omfatter etter verdipapirhandelloven omsettelige verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater. I tillegg kommer blant annet verdipapirfondsandeler og pengemarkedsinstrumenter.
Finansieringsselskap
Et selskap som driver med utlån av penger – særlig lån til næringsformål.
Finansinstitusjoner
Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet. Unntakene er offentlige kredittinstitusjoner, fond og verdipapirforetak m.m. Finansinstitusjon brukes ofte som en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper.
Finansklagenemnda
Klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond. Verdipapirfondenes Forening knyttet seg til Finansklagenemnda (tidligere Bankklagenemnda) med virkning fra 1. januar 2002.
Finansmarkedene
Alle de markedene der det er aktører som tilbyr og etterspør kreditt eller finansielle instrumenter. Man snakker da om aksjemarkedet, pengemarkedet, osv.
Finanspolitikk
Statens beslutninger som får virkninger for ulike inntekts- og utgiftsposter på statsbudsjettet.
Finanstilsynet
"Finanstilsynet er et selvstendig styringsorgan som bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet og på internasjonale standarder for finansielt tilsyn. Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Finanstilsynet bidra til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold og til at brukerne kan stole på at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter målsettingen. I tillegg til det forebyggende arbeidet må Finanstilsynet kunne bidra til å løse problemer som kan oppstå. Finanstilsynet legger til grunn at norske virksomheter skal ha konkurransevilkår som samlet sett er på linje med virksomheter i andre EØS-land. Finanstilsynet har tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsselskap, pensjonskasser, verdipapirforetak, verdipapirfondsforvalting og markedsatferd i verdipapirmarkedet, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeklingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finaniselle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferd i verdipapirmarkedet. For mer informasjon, se www.finanstilsynet.no
Flytende rente
Renten på et lån følger utviklingen i markedet ellers. Renten er som regel lavere enn for et lån med fast rente. Flytende rente gir imidlertid større usikkerhet og mindre mulighet til å planlegge dine utgifter. Flytende rente anbefales så lenge renten ligger stabilt og den er ikke ventet å øke mye.
Fond
Et sameie organisert for med hensikt å investere totale midler. Fondets forvaltere fordeler pengene på aksjer, obligasjoner eventuelt bankinnskudd eller annet som kan gi avkastning. Å investere direkte i et fond medfører ingen bindingstid.
Fond-i-fond
Et fond-i-fond er et verdipapirfond som investerer sine midler i ett (eller flere) underliggende verdipapirfond.
Fondsforsikring
Fondsforsikring, Unit Link eller forsikring med investeringsvalg er tre betegnelser på det samme. De er alle en form for forsikringssparing, hvor den enkelte selv velger hvordan sparemidlene skal plasseres, for eksempel i hvilke verdipapirfond.
Forskuddsrente
Rente som betales på forskudd. Man kommer dårligere ut med forskuddsbetaling i forhold til etterskuddsbetaling til samme nominelle rente.
Forvaltningshonorar
Uttrykket er en forkortelse for det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som på daglig basis belastes verdipapirfondet og overføres til forvaltningsselskapet som forvalter og administrerer fondet. Det beregnes i prosent av forvaltet kapital, og oppgis som årlig rate.
Forvaltningskapital
Den samlede verdien av midler under forvaltning. Gjennomsnittlig forvaltningskapital kan referere til både daglig, månedlig og årlig gjennomsnitt.
Forvaltningsselskap
Et forvaltningsselskap for verdipapirfond er et selskap som forvalter andelseiernes midler i de fond som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse samt forestår periodisk informasjon til andelseierne. Det er forvaltningsselskapet som treffer alle disposisjoner som fondsforvaltningen innebærer. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).
Forvaltningsstil (aktiv/passiv)
Verdipapirfondene forvaltes etter ulike retningslinjer. Noen verdipapirfond forvaltes mer eller mindre passivt, i den forstand at investeringene gjøres med relativt små avvik fra den referanseindeks fondet følger. Andre verdipapirfond forvaltes mer aktivt, noe som innebærer at fondsforvalteren gjennom å ha en annen sammensetning av verdipapirer i fondet enn hva fondets referanseindeks tilsier, forsøker å finne verdipapirer som gir et bedre forhold mellom avkastning og risiko enn hva tilsvarende passiv forvaltning ville ha gitt. Også aktivt forvaltede fond kan forvaltes med ulike typer forvaltningsstil. Les mer under aktiv og passiv forvaltning.
Fusjon
Sammenslutning av to eller flere selskaper.
Tilbake til toppen
G
GDR (Global Depository Receipts)
Global Depository Receipts er verdipapirer som handles som et substitutt for selskapets egne askjer. Papiret gir finansielle rettigheter til et gitt forhåndsbestemt antall aksjer.
Geometrisk differanse
Forskjellen mellom to avkastningstall kan beregnes enten som en enkel aritmetisk differanse (prosentpoeng som er forskjell i tallverdi), eller som en geometrisk differanse der en sier hvor mange prosents forskjell det er på avkastningstallene. For eksempel er den aritmetiske differansen mellom 10 prosent og 11 prosent lik 1 prosentpoeng, mens den geometriske differansen er lik (111/110-1)*100 = 0,9 prosent.
Grunnfondsbevis
Et egenkapitalinstrument som kan utstedes av sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper for å tiltrekke seg ny kapital.
Tilbake til toppen
H
Hedgefond
Det finnes ingen eksakt definisjon av begrepet hedgefond, og variasjonen mellom de enkelte fondene som kalles hedgefond kan være meget stor med hensyn til investeringsvalg og risikoprofil. Et hedgefond tar vanligvis vesentlig høyere risiko enn et vanlig verdipapirfond, og er derfor et produkt for svært risikovillige profesjonelle investorer. Et hedgefond er ikke pålagt å følge den norske verdipapirfondloven eller EUs UCITS-direktiv, og hedgefondene står fritt til å benytte ulike finansielle instrumenter. Det kan som oftest ta opp lån, og står vanligvis ganske fritt til å bruke ulike derivater. Et hedgefond kan også handle verdipapirer ”short”, noe som innebærer at fondet selger lånte verdipapirer, for så å kjøpe de lånte papirene på et senere tidspunkt (med andre ord et forsøk på å få fortjeneste i et fallende marked).
Høyrentekonto
Konto i en bank som gir høyere rente enn for eksempel en lønnskonto. Høyrentekonto er gjerne en langsiktig sparekonto der det er begrensninger i antall årlige uttak.
Tilbake til toppen
I
Indeks
En veiet sum av økonomiske/finansielle størrelser. Indekser, slik som for aksjer eller obligasjoner, benyttes til å si noe om utviklingen for en aktivaklasse over tid. Se også referanseindeks.
Indeksfond
Et indeksfond er et verdipapirfond som forvaltes relativt passivt i forhold til fondets referanseindeks (replikering av en indeks), se forvaltningsstil. Indeksert forvaltning kan grovt sett utføres på tre måter:
- Full replikering: Innebærer at fondet investerer i de samme verdipapirer som indeksen består av, og der papirene inngår i porteføljen med samme vekt som i indeksen.
- Delvis (partiell) replikering: Innebærer at indeksen splittes i ulike faktorer (som for eksempel ulike bransjer), og at fondet følger indeks gjennom å investere i samsvar med de ulike faktorenes vekting i indeksen (det vil si uten å investere i nøyaktig de samme verdipapirene som inngår i indeksen).
- Optimalisert utvelgelse: Innebærer at fondet avveier kostnaden av å investere i tråd med indeks mot konsekvensen i form av forventet avkastningsavvik ved å avvike fra indeks. Det gjøres en lønnsomhetsanalyse for å vurdere om fondet vil være best tjent med å følge indeks eller avvike fra denne.
- Uansett valg av tilnærming, innebærer indeksforvaltning at avkastningen i indeksfondet vil samvariere ganske nært med utviklingen i indeks.
Indeksforvaltning
En indeksforvalter søker å oppnå omtrent samme avkastning som gjennomsnittet av markedet. Indeksforvaltning er også kalt passiv forvaltning.
Inflasjon
Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI).
Inflasjonsmål
Et inflasjonsmål innebærer at målet for pengepolitikken er lav og stabil prisstigning. I Norge har regjeringen fastsatt et operativt mål som er lav og stabil inflasjon med en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.
Information ratio (IR)
Et fonds information ratio (IR) sier noe om hvilke resultater fondet har oppnådd i forhold til indeksen det sammenligner seg med. Både avkastning og risiko er tatt høyde for i IR. Hvis fondet har oppnådd bedre risikojustert avkstning enn markedet, vil det få en positiv IR, mens det får en negativ IR hvis det har gjort det dårligere. IR er en brøk som beregnes som følger:
Information Ratio (IR) = Differanseavkastning / Relativ volatilitet
Differanseavkastningen viser fondets avvikende avkastning i forhold til markedet, mens relativ volatilitet viser hvordan fondets avkastning svinger i forhold til indeksens avkastning.
Innløsningsgebyr
Avgift som belastes andelseierne for å innløse – selge – andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.
Innskuddsbasert tjenestepensjonsordning
Den 1. januar 2001 åpnet myndighetene opp for at arbeidsgivere kan etablere skattefavoriserte innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. I lovverket åpnes det opp for at man kan velge mellom tre ulike alternativer. Verdipapirfond kan benyttes som plasseringsalternativ i ordningene hvor bedriften har investeringsvalget eller den enkelte ansatte. En innskuddsbasert tjenestepensjonsordning skiller seg fra ytelsesbaserte ordninger (dvs. de tjenestepensjonsordninger som hittil har vært skattefavoriserte) ved at innskuddet er kjent, mens utbetalingen avhenger av innskutt beløp og avkastning i spareperioden.
Innskuddsfond
Til en innskuddspensjonsordning skal bedriften ha et innskuddsfond. Bedriften kan innbetale inntil 50 % utover gjennomsnittet av årets og de to foregående års innskudd til innskuddsfondet. Innskuddsfondet kan ikke overstige 6 ganger det nevnte gjennomsnitt. Dersom Innskuddsfondet overstiger denne grense, skal det overskytende beløp tilbakeføres til bedriften.Innskuddsfondet skal forøvrig tilføres:
- avkastningen på midlene i innskuddsfondet,
- tilbakeført innskudd for medlemmer med kortere medlemstid i pensjonsordningen enn 12 måneder,
- for mye innbetalt på forskudd for medlemmer som slutter i løpet av året.
Innskuddsfondet kan brukes til dekning av:
- årets innskudd i henhold til innskuddsplanen,
- alderspensjon til arbeidstakere som ikke har nådd fastsatt Pensjonsalder, men som har fylt 67 år eller en lavere myndighetsfastsatt pensjonsalder.
Investeringsunivers
Et investeringsunivers definerer mulige områder for hvordan et verdipapirfonds midler kan plasseres. Universet kan avgrenses til å omfatte spesielle verdipapirer (for eksempel aksjer), investeringer i spesielle geografiske områder (for eksempel Asia), investeringer i bestemte næringer (som for eksempel kun investeringer i teknologiaksjer), eller kombinasjoner av disse.
IPA (Individuell Pensjonsavtale)
IPA, eller Individuell Pensjonsavtale, er en mer fleksibel form for pensjonssparing enn hva som har vært tilbudt tidligere. Ordningen erstatter Egen pensjonssparing etter skatteloven (EPES). Du kan velge den risikoprofilen du ønsker ved å plassere pengene i bank, forsikring eller fond. IPA tilbys både som pensjonsforsikring og pensjonssparing.
ISIN (International Securities Identification Numbers)
Internasjonal standard for identifisering av verdipapirer. Se nedenfor for en liste over ISIN koder for SKAGEN sine fond.
SKAGEN Vekst: NO 000 8000445
SKAGEN Global: NO 000 8004009
SKAGEN Kon-Tiki: NO 001 0140502
SKAGEN Avkastning: NO 000 8000452
SKAGEN Tellus: NO 001 0327786
SKAGEN Høyrente: NO 000 8004017
SKAGEN Høyrente Institusjon: NO 001 0178106
SKAGEN Krona: NO 001 0363740
Tilbake til toppen
J
Tilbake til toppen
K
Kombinasjonsfond
Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som ikke defineres som et rent aksjefond eller rentefond. Et kombinasjonsfond kan ha en tilnærmet fast overvekt av aksjer eller rentepapirer.
Konjunktursvingninger
Svingninger mellom økonomiske oppgangstider og økonomiske nedgangstider.
Konsensusestimat
Sammenfatning av analytikere eller økonomers prognoser.
Konsern
Et selskap som består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper.
Konsumprisindeksen
Viser endringer i det generelle prisnivået for utvalgte grupper av dagligvarer og tjenester. Indeksen er basert på gjennomsnittsforbruket pr husholdning med størst vekt på de varer som gir størst utslag i husholdningsbudsjettet. Den er derfor også et uttrykk for inflasjonen slik den har utartet seg for ”folk flest”. Det er Statistisk Sentralbyrå som innhenter nødvendige data, tildeler de ulike varegruppene bestemte vekttall og utarbeider indekstall for hver måned.
Kredittilsynet
Fra 22.12.2009 endret Kredittilsynet navn til Finanstilsynet.
Kredittrisiko
Risikoen for at en låntager ikke overholder sine betalingsforpliktelser.
Kurs
Kurs er prisen på valuta, aksjer eller andre verdipapirer. Det er kursene på verdipapirene som noteres på børsen. Dersom for eksempel en aksje selges for mer enn kursen, sier man at den står i overkurs. Blir aksjen solgt for mindre enn kursen, står den i underkurs.
Kurtasje
Den avgift som betales til aksje- og fondsmeglere for arbeidet i forbindelse med omsetning av verdipapirer. Kurtasje betales av både kjøper og selger.
Tilbake til toppen
L
Livrente
En spare- og forsikringsordning der første utbetaling finner sted minst seks år etter første innbetaling. Den videre utbetalingen skal deretter fordeles over minst seks år. Den kan også fortsette så lenge mottakeren lever. Det blir ikke beregnet skatt på avkastningen i oppsparingsperioden. Premien kan betales med ett engangsbeløp eller med avtalte årlige eller halvårlige beløp. Livrente er fritatt for formuesbeskatning.
Tilbake til toppen
M
Mandat
På markedet finnes mange typer aksjefond. Forskjellene ligger i hvem som forvalter dem, og på hvilken måte – utifra hvilket mandat fondet har. Forskjeller i mandat reflekteres vanligvis ved hvor fondene kan investere, det vil si fra hvilke geografiske eller bransjemessige sektorer aksjene plukkes.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko knyttet til bevegelsr i markedspriser, som for eksempel aksjekurser og renter.
Meravkastning, mindreavkastning
MIFID
MiFID er en forkortelse for Markets in Financial Instruments Directive. MiFID er et EU-direktiv som søker å øke mengden transaksjoner over landegrensene samt å gi beskyttelse for deg som investor når du handler fondsandeler eller andre finansielle instrumenter.
MSCI AC
MSCI All Country World Index, Daily Traded Total Return Net $ i NOK. Denne verdensindeksen er en totalavkastningsindeks som inkluderer både industrialiserte og vekstmarkeder. Den er daglig handlet og inkluderer skattejusterte utbytter. Indeksen er opprinnelig i dollar, men SKAGEN bruker den i norske kroner.
MSCI EM
MSCI Emerging Markets Index, Daily Traded Total Return Net $ i NOK. Denne vekstmarkedsindeksen er totalavkastningsindeks som inkluderer bare vekstmarkeder. Den er daglig handlet og inkluderer skattejusterte utbytter. Indeksen er opprinnelig i dollar, men SKAGEN bruker den i norske kroner.
MSCI World
MSCI World Index, Daily Traded Total Return Net $ i NOK. Denne verdensindeksen er en totalavkastningsindeks som inkluderer bare industrialiserte markeder. Den er daglig handlet og inkluderer skattejusterte utbytter. Indeksen er opprinnelig i dollar, men SKAGEN bruker den i norske kroner.
Tilbake til toppen
N
Netto andelsverdi (NAV)
Netto andelsverdi (også kalt basiskurs) angir markedsverdien til én fondsandel. Netto andelsverdi framkommer ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i. Deretter trekkes samtlige påløpte kostnader i fra, og beløpet deles på antall utstedte andeler i fondet. Netto andelsverdi beregnes på daglig basis for de fleste verdipapirfond. Antall andeler i et verdipapirfond øker når det tegnes nye andeler i fondet, og reduseres når det innløses andeler. Verdiutviklingen for netto andelsverdi i en bestemt periode gir uttrykk for den netto avkastning verdipapirfondet har oppnådd i perioden.
Nominell rente
Nominell rente er den renten banken oppgir for ett år. Kalles også rente pro anno (pr år). Se også realrente.
Norsk Oppgjørssentral (NOS)
NOS er en clearingsentral for det norske derivatmarkedet. Det norske derivatmarkedet består av standardiserte opsjoner, futures og forwards handlet på Oslo Børs, i tillegg til OTC-opsjoner (over-the-counter/ad hoc-opsjoner) som ikke er børsnoterte. NOS forestår clearing ved å tre inn i transaksjonen mellom kjøper og selger, og blir den juridiske motparten til begge de opprinnelige partene.
Nullkupongobligasjon
En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall.
Tilbake til toppen
O
Obligasjonsfond
Et fond som primært investerer i rentebærende papirer med middels til lang løpetid. Fondene kan ha innsnevrede mandater, for eksempel bare å investere i statsobligasjoner.
Obligasjonsindeks
Opsjon
En avtalt rett men ikke plikt til å kjøpe eller selge en bestemt gjenstand eller ytelse i et bestemt tidsrom. Brukes ofte om en avtale om kjøp eller salg av verdipapirer.
OSEBX
Oslo Børs Hovedindeks. Denne indeksen er daglig utbyttejustert og inneholder et representativt utvalg av alle aksjer notert på Oslo Børs.
OSEBX/MSCI AC (50/50)
OSEBX/MSCI AC (50/50) er SKAGEN Vekst sin referanseindeks fra 1. januar 2010. Det er en sammensatt indeks som er likt vektet mellom Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) og MSCI All Country World Index, som omfatter alle markeder i verden. Vektingen mellom OSEBX og MSCI All Country World Index rebalanseres kontinuerlig slik at fordelingen 50/50 opprettholdes, uavhengig av hvordan de to indeksene utvikler seg i forhold til hverandre. Fram til 31. desember 2009 var SKAGEN Vekst sin referanseindeks OSEBX.
Oslo Børs
Den sentrale handelsplassen for aksjer i Norge. Stiftet i 1818. Se også børs.
Tilbake til toppen
P
Passiv forvaltning
En passiv investeringsideologi tar utgangspunkt i at markedet alltid har rett med hensyn til prisingen av en aksje. All tilgjengelig informasjon om et selskap er reflektert i aksjekursen, og å analysere og regne på verdien av selskapet er ikke nødvendig. Ideologien hevder at aksjekurser kun beveger seg fordi det kommer ny informasjon om selskapene, som ikke er forutsigbar. Man er ikke opptatt av hvilke aksjer man kjøper, men forutsetter at sammensetningen av et marked (en aksjeindeks) er den beste, og ingen andre kombinasjoner gir et bedre avkastnings-/risikoforhold. Man velger avkastnings- / risikoforhold ved å velge hvilken indeks man ønsker å være investert i.
Pengemarkedsfond
Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i pengemarkedsinstrumenter, det vil si at fondet ikke kan investere i instrumenter med en rentebindingstid over ett år. Les mer under verdipapirfond.
Pengemarkedsinstrumenter
Rentebærende papirer med kort løpetid (under ett år), det vil primært si sertifikater og obligasjoner med gjenstående løpetid under ett år.
Pensjonskapitalbevis
Et pensjonskapitalbevis er et verdipapir som gir rett til pensjon opparbeidet fra tidligere arbeidsforhold (fra innskuddsordninger). Har medlemskapet i pensjonsordningen bestått i minst 12 måneder, beholder det fratrådte medlemmet den oppsparte pensjonskapitalen og det utstedes et pensjonskapitalbevis.
Portefølje
En portefølje er en samling av verdipapirer. En aksjeportefølje er for eksempel en sammensetning av aksjer med sikte på å oppnå en bestemt risiko og/eller avkastning.
Prospekt
Forvaltningsselskapene er pålagt å utarbeide et prospekt for hvert av de verdipapirfondene de forvalter. Prospektet skal vise verdipapirfondets vedtekter, gi en kort redegjørelse av de gjeldende skatteregler for verdipapirfondet og andelseierne, samt gi opplysning om rettigheter og plikter som en andel i verdipapirfondet innebærer. Prospektet er tilgjengelig hos det enkelte forvaltningsselskap.
Tilbake til toppen
Q
Tilbake til toppen
R
Realkapital
I økonomilæren skiller en gjerne mellom realkapital som for eksempel bygninger, maskiner, redskaper og andre konkrete produksjonsmidler, og finanskapital slik som kontanter, bankinnskudd, verdipapirer og lignende.
Realrente
Den reelle rente etter at man har tatt hensyn til inflasjonen. For å beregne realrente tar man den nominelle renten og trekker fra prisstigningstakten.
Referanseindeks
En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked, og endringer i indeksens verdi viser markedets utvikling i gjennomsnitt.
Forvaltningsselskapene velger en referanseindeks for sine verdipapirfond som har en sammensetning av verdipapirer det er rimelig å sammenligne fondet med sett i forhold til det investeringsmandatet fondet har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond. Referanseindeksen skal godkjennes av tilsynsmyndigheten.
Relativ volatilitet
Relativ volatilitet er uttrykk for hvordan avkastningen i et verdipapirfond har samvariert eller avveket fra avkastningen til fondets referanseindeks over en periode. Høy relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets avkastning i liten grad kan ”forklares” av referanseindeksens utvikling. Det vil si at forvaltningsselskapet har hatt en vesentlig annerledes porteføljesammensetning i verdipapirfondet enn referanseindeksen. Lav relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets og referanseindeksens porteføljesammensetning har vært relativt like, med tilhørende sterk samvariasjon mellom fondets og referanseindeksens avkastning. Rent matematisk defineres verdipapirfondenes relative volatilitet som annualisert standardavvik til de månedlige avkastningsdifferanser mellom fondets og referanseindeksens avkastning. Se også volatilitet.
Rentebindingstid
Kupongrenten på et rentebærende verdipapir er som regel fast for en gitt periode, rentebindingstiden. Periodens varighet kan variere fra papir til papir, for eksempel kan én obligasjon justere rentekupongen hvert tredje år, mens det for en annen obligasjon kan foretas en rentejustering hvert annet år. De fleste obligasjoner har imidlertid en fast rentekupong for hele lånets løpetid.
Rentebærende verdipapirer
Et rentebærende verdipapir er et krav på et tilgodehavende hos en låntaker. De rentebærende papirene kan ha ulik løpetid (løpetid er tiden til lånet tilbakebetales). Pengemarkedsfond investerer i korte rentebærende papirer, i første rekke sertifikater, med løpetid under ett år, mens obligasjonsfondene som navnet tilsier, investerer i obligasjoner; det vil si rentebærende papirer med lengre løpetid.
Rentefond
Rentefond er samlebetegnelsen for fond som investerer utelukkende i rentepapirer (rentebærende verdipapirer som sertifikater og obligasjoner) og bankinnskudd. Et rentefond vil normalt oppnå bedre rentebetingelser enn hva privatpersoner klarer alene. For større institusjoner kan rentefond være en fin måte å diversifisere risikoen på.
Rentefølsomhet (modifisert durasjon)
Rentefølsomheten er et sentralt mål på risikoen i et rentefond. Jo høyere rentefølsomhet (lengre rentebindingstid på porteføljen), desto større svingninger oppstår i fondets andelsverdi ved endringer i rentenivået. Fondets rentefølsomhet (modifisert durasjon) uttrykker den umiddelbare prosentvise endringen i fondets kurs som følge av én prosentenhets endring i rentenivået på fondets plasseringer.
Renterisiko
Renterisikoen sier noe om hvor følsom avkastningen i fondet er for svingninger i rentenivået. Dersom rentene faller, stiger kursen på fondets verdipapirer, og dermed går avkastningen opp. Motsatt går avkastningen ned når rentene øker.
Risiko
Det finnes en rekke typer risiko. Generelt betyr risiko hvilken mulighet det er for å tape penger eller gå glipp av inntekter. Generelt kan en si at risikoen i et fond med begrenset mandat som nasjonalt fond eller bransjefond (smale fond) vil være høyere enn i fond som har bredt mandat og stor spredning mellom regioner og bransjer (brede fond).
Risikojustert avkastning
Måler hvor stor avkastning et fond har gitt andelseierne for den risikoen som er tatt. Det finnes ulike målemetoder for å måle denne risikoen, slik som information ratio og sharpe-indeks.
Risikopremie
Den meravkastningen som kan oppnås ved å påta seg mer risiko sammenlignet med en risikofri investering slik som statspapirer. Alle investeringer i fond er forbundet med en viss risiko.
Risikoprofil
Forholdet mellom forventet avkastning og risiko ved en investering. Kan være konservativ eller aggressiv.
Risikospredning
Tilbake til toppen
S
Serielån
Lån som betales ned med like store regelmessige avdrag. Etter hvert som lånet blir mindre for hvert avdrag, blir også rentebeløpet mindre. Terminbeløpet (avdrag pluss renter) går derfor jevnt nedover gjennom hele tilbakebetalingsperioden. Et slikt lån blir stadig billigere nettopp fordi det blir nedbetalt raskere og det stadig blir mindre å betale i samlet terminbeløp. Alt i alt vil du derfor betale mindre renter for et serielån enn for et annuitetslån med samme rentefot og løpetid.
Sertifikat
Sertifikater er rentebærende papirer i likhet med obligasjoner. Forskjellen mellom papirene er at sertifikatene har maksimal løpetid på ett år mens obligasjoner har løpetid utover ett år.
Sharpe ratio
Holder et fonds avkastning og standardavvik opp mot risikofri avkastning og gir en verdi for fondets risikojusterte avkastning. Et høyt tall innebærer at fondet har en høy risikojustert avkastning. Fondet med høyest Sharpe-indeks gir deg best betalt for den risikoen du tar. Denne målemetoden tar ikke hensyn til noen referanseindeks. Fordelen med det, er at du kan sammenligne fond med ulike investeringsmandat.
Sharpe-indeks
Sharpe-indeksen er et indirekte mål på sannsynligheten for at et fond skal gi høyere avkastning enn risikofri rente. Jo høyere score, jo høyere er denne sannsynligheten. Jo høyere sannsynlighet, jo sikrere er muligheten for å oppnå meravkastning ved å være i aksjemarkedet. Størrelsen kan derfor brukes som et langsiktig risikomål, men brukes ofte som et absolutt mål på risikojustert avkastning.
SICAV (paraplyfond)
SICAV er forkortelse for ”Société d'Investissement à Capital Variable”. Direkte oversatt betyr det investeringsselskap med bevegelig aksjekapital, og kan juridisk sett betraktes som en mellomting mellom et investeringsselskap og et verdipapirfond. Aksjekapitalen i et SICAV tilsvarer i praksis forvaltningskapitalen i flere ulike verdipapirfond. På norsk benyttes ofte betegnelsen paraplyfond om et SICAV fordi et SICAV vanligvis er en konstruksjon bestående av flere ulike fond, der investorene fritt velger hvilke av fondene de vil plassere sine midler i. En rekke Luxembourg-registrerte UCITS-fond som markedsføres i det norske markedet er organisert som SICAV.
Skjermingsfradrag/skjermingsrente
Når du innløser andelene dine i et aksje- eller kombinasjonsfond får du et såkalt skjermingsfradrag for hvert av årene du har eid andelene. Skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av skjermingsrenten.
Skjermingsrenten fastsettes årlig av Finansdepartementet på bakgrunn av gjennomsnittlig tre måneders rente på statskasseveksler, som er en tilnærmet risikofri rente. Skjermingsrenten fastsettes med virkning for foregående år. Ved realisasjon (innløsning) av andeler i aksje- og kombinasjonsfond kommer skjermingsfradraget til fradrag slik at du kun skatter for den del av gevinsten som overstiger skjermingsrenten. Du må eie andelene 31.12 for å få skjermingsfradrag. Du får altså ikke skjermingsfradrag for det året du selger andelene dine.
Soft close
For å hindre at en strøm av nye penger inn i fondene kan sette muligheten til å oppnå best mulig risikojustert avkastning i fare, kan et fond i fremtiden komme til å øke tegningsprovisjonen, slik at man i praksis stenger fondet i en avgrenset tidsperiode. Dette redskapet kalles soft close og er en vanlig mekanisme i utlandet.
Spread
Brukes generelt om forskjellen mellom to priser eller verdier.
ST1X
Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0.25.
ST2X
Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0.5.
ST4X
Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3.0.
Standardavvik
Standardavvik er et mål som viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge. For en konstant verdi vil standardavviket være lik 0. Høyere standardavvik betyr større svingninger. Et fonds standardavvik måler hvor store svingningene i fondets kurs har vært historisk.
Statsobligasjoner
Swing pricing
Ved daglig beregning av netto andelsverdi (NAV) skal grunnlaget være markedsverdien av verdipapirer og bankinnskudd, verdien av fondets likvider og øvrige fordringer, verdien av opptjente ikke-forfalte inntekter, fratrukket gjeld og påløpte ikke-forfalte kostnader, herunder latent skatteansvar.
En skjønnsmessig vurdering av verdien, såkalt ”fair value pricing”, benyttes ved hendelser som kan ha betydning for verdien på et aktuelt verdipapir, eller hvor markedet verdipapiret omsettes i er stengt, eller dersom verdipapiret er lite likvid. SKAGEN’s praksis for ”fair value pricing” er i henhold til Verdipapirfondenes Forenings bransjeanbefaling: Verdivurdering av lite likvide egenkapitalinstrumenter.
Videre praktiserer SKAGEN rutiner for svingprising for å forhindre at eksisterende andelseiere blir skadelidende som følge av tegninger og innløsninger som andre andelseiere foretar i fondet. NAV justeres med en svingfaktor på dager der fondet har hatt netto tegning eller innløsning som overstiger en på forhånd fastsatt andel av fondets forvaltningskapital. Grensen for å justere NAV er satt til det nivået der netto tegning eller innløsning forventes å innebære at fondet må gjøre porteføljetilpasninger som påfører transaksjonskostnader, spreadkostnader (forskjellen mellom kjøps og salgskurs på underliggende papirer) og valutakostnader. Hvis fondet har hatt en netto tegning utover denne grensen, justeres NAV opp, og motsatt dersom fondet har netto innløsning over denne grensen. Svingfaktoren beregnes basert på gjennomsnittlige historiske kostnader, og evalueres kvartalsvis.
Rutinene er i henhold til Verdipapirfondenes Forenings bransjestandard om tegning og innløsning. Les mer om bransjestandard for rutiner ved tegning og innløsning av fondsandeler
Tilbake til toppen
T
Tegningsgebyr
Tegningsgebyr er en avgift på tegning (kjøp) av andeler i et verdipapirfond. Tegningsgebyr beregnes normalt i prosent av investert beløp. SKAGEN har ikke tegningsgebyr i sine fond, men avgifter kan påløpe ved tegning av SKAGENs fond gjennom andre aktører.
Tilbake til toppen
U
UCITS-direktivet
UCITS står for "Undertakings for Collective Investments In Transferable Securities" (en konstruksjon som tar imot kollektive plasseringer fra andelseierne, som i fondets navn plasseres i likvide verdipapirer) og er en benevnelse på verdipapirfond som omfattes av EUs verdipapirfondsdirektiv (Council Directive 85/611/EEC 20 December 1985 med senere endringer). UCITS-direktivene er, gjennom EØS-avtalen, implementert i Norge gjennom verdipapirfondloven. Det følger av UCITS direktivene at et UCITS-fond som har godkjennelse i ett land i EØS-området etter en forenklet meldingsprosess kan få tillatelse til å markedsføre fondet i øvrige EØS-land.
Unit Link
Et forsikringsprodukt som er delt opp i en forsikringsdel og en sparedel (forvaltningsdel). Sparingen knyttes til verdipapirfond og kundene bestemmer selv hvilke verdipapirfond forsikringen skal knyttes til. Det er mulighet for å flytte fra et fond til et annet innenfor ordningen uten at det utløser skatteplikt. Penger som er tilknyttet Unit Link er unntatt fra formuebeskatning. Unit Link tilbys via livsforsikringsselskap.
Utbytte
Direkteavkastningen som aksjonærene får på sine aksjer. Utbytte vedtas av selskapets generalforsamling og kan bare utdeles dersom selskapet har tilstrekkelig overskudd.
Tilbake til toppen
V
Valuta
Pengeenheten i et land, og det som gjelder som lovlig betalingsmiddel. Opprinnelig betyr ordet valuta ”verdi”.
Valutakurs
Det antall kroner du må betale for en enhet av en utenlandsk valuta.
Valutapolitikk
Tiltak myndighetene gjennomfører for å påvirke valutakursene.
Valutarisiko
Valutarisiko betyr at fondets verdi kan påvirkes av endringer i vekslingskursen mellom utenlandske valutaer og den valuta fondets kurs noteres i.
Vedtekter
Alle verdipapirfond er pålagt å utarbeide vedtekter for fondet. Vedtektene skal inneholde all vesentlig informasjon om fondet og forvaltningen av dette. Vedtektene skal godkjennes av Finanstilsynet.
Vektet gj.sn. løpetid
Vektet gjennomsnittlig løpetid er et annet sentralt mål på risikoen i et rentefond. Jo lengre den samlede løpetiden er på fondets rentepapirer, desto større svingninger oppstår i fondets andelsverdi ved endringer i markedets vurdering av utsteders kredittverdighet. Vektet gjennomsnittlig løpetid uttrykker kapitalvektet gjennomsnittlig tid inntil samtlige av lånene som inngår i porteføljen er tilbakebetalt.
Verdipapir
En fellesbetegnelse for alle de papirer som omsettes på børsen. Verdipapirer omfatter bl.a. aksjer, obligasjoner, sertifikater og veksler.
Verdipapirfond
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap.
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirfondenes Forening, også kalt VFF, er en interesseorganisasjon for verdipapirfondsbransjen i Norge. Hovedformålet for organisasjonern er å jobbe for en sunn utvikling av verdipapirfondsbransjen i Norge.
Verdipapirforetak
Foretak som yter investeringstjenester.
Volatilitet
Volatilitet gir uttrykk for i hvor stor grad de månedlige avkastninger har svingt rundt gjennomsnittet av disse i en bestemt måleperiode, for eksempel siste tre eller fem år. Høy volatilitet viser at det har vært store svingninger i de månedlige avkastningene. Rent matematisk defineres verdipapirfondets volatilitet som annualisert standardavvik til fondets månedlige avkastninger. Se også relativ volatilitet.
VPS (Verdipapirsentralen)
VPS er et rettighetsregister som blant annet registrerer eiere og eierskifter av norske verdipapirer. Institusjonen leverer transaksjons- og servicetjenester for utstedere av verdipapirer, investorer og deres mellommenn. VPS fører også andelseierregister for flere norske forvaltningsselskaper for verdipapirfond.
Tilbake til toppen
W
Tilbake til toppen
X
Tilbake til toppen
Y
Tilbake til toppen
Z
Tilbake til toppen
Æ
Tilbake til toppen
Ø
Tilbake til toppen
Å
Tilbake til toppen