SKAGENs rentefond har en målsetting om å gi andelseierne best mulig avkastning for den risiko de tar. For å prøve å oppnå dette målet anvender rentefondene SKAGENs investeringsfilosofi på en måte som er tilpasset rentemarkedene.
Pengemarkedsfondene, SKAGEN Høyrente og SKAGEN Høyrente Institusjon, søker best mulig avkastning gjennom aktiv forvaltning av solide rentepapirer med kort løpetid.
Obligasjonsfondene SKAGEN Avkastning og SKAGEN Tellus investerer i lån med lav kredittrisiko, det vil si statsobligasjoner, statsgaranterte lån, lån i finansinstitusjoner, regionale utstedere, samt bankinnskudd.
Tro på inflasjonsmål
Mange land har fått uavhengige sentralbanker med inflasjonsmål for pengepolitikken. Målene kan enten være eksplisitte, som i Norge, eller implisitte som i USA. Det betyr at pengepolitikken enten styres for å holde inflasjonen stabil rundt et offentlig kommunisert og spesifikt mål eller for å sikre prisstabilitet uten at et fast inflasjonsmål er kommunisert av myndighetene. Det er land med inflasjonsmål som utgjør investeringsuniverset til SKAGEN Tellus og SKAGEN Avkastning.
Globale renter trekker mot hverandre
I et globalisert kapitalmarked vil det over tid være krefter som bidrar til å jevne ut den underliggende renten på statsobligasjoner utstedt i forskjellige land.
Når sentralbanker bruker korte renter som et virkemiddel til å holde inflasjonen på det nivået som er myndighetenes målsetting, vil lange renter over tid reflektere det globale realrentenivået med et tillegg for inflasjonsmålet og de respektive lands statsfinanser.
SKAGEN leter etter obligasjoner som handles til enn rente vi mener ligger for høyt i forhold til det globale rentenivået. En påfølgende normalisering av renten til et lavere nivå gir en forventet kursgevinst i tillegg til den løpende avkastningen.
Prisnivåkonvergens
Også prisnivåene i de landene som deltar i det globale varebyttet kan antas å nærme seg hverandre over tid. Det har å gjøre med at den økonomiske veksten ventes å være sterkest der hvor levestandarden, og dermed prisnivået, er lavest i utgangspunktet.
Hvis det er lite forskjell i de ulike landenes inflasjonsmål, vil prisnivåene nærme seg hverandre ved at valutaen i de relativt fattige landene stiger i forhold til de rike landenes valutaer.
Hvis porteføljeforvalter mener at en valuta fundamentalt sett er undervurdert, kan det være aktuelt å investere i landet uten å spesielt sikre seg mot svinginger i valutakursen.