Spør om sparing

Hei Investor- Inge.

I det lange løp er det fornuftig å kjøpe aksjer når kursene har falt. Det er jo tross alt da man får aksjer på ”salg”. Siste ukes fokus på Hellas har skapt bevegelser i markedene. Tidligere i år var det jordskjelvet i Japan og urolighetene i nord Afrika som skapte turbulens. I vekstmarkedene har inflasjon vært en ”festbrems” og i Amerika har siste tids makrotall vært forholdsvis svake ift forventningene. Dette har ført til fall på verdens børser, som igjen betyr at man i dag kan handle våre fond med en rabatt i forhold til kursene ved årsskifte.  Hittil i år er SKAGEN Global ned 2,33%, SKAGEN Vekst 7,3% og SKAGEN Kon-Tiki 4,14%.

Ser vi på de største selskapene i SKAGEN Vekst så handles de pr 30 mai med en P/E på 9,3 og P/B 1,0. SKAGEN Global; P/E 10,0 og P/B 1,0, mens største poster i SKAGEN Kon-Tiki viser P/E 6,5 og P/B 1,0. Dette er attraktive nivåer mht verdsettelse og burde være et godt utgangspunkt for god avkastning på sikt.

Hvorvidt du skal plassere alt i en engang eller spre inngangen utover en periode avhenger av tidshorisonten på midlene, evne og vilje til å håndtere risiko, krav til avkastning, tilgjengelig kapital osv. Har du lang tidshorisont og du tåler store svingninger på sparingen din, kan du nok plassere en større del av din kapital i en engang. Men husk også at ved en videre nedgang vil beste strategi å holde igjen noe av midlene.

Du sier at du har vært med oss de siste 2-3 år. Da har du vært med på en fin opptur og du har fått gode avkastningsresultater. Like fullt så har du vært skjermet for de helt store kursbevegelsene på nedsiden (se utvikling SKAGEN Vekst siden start). Man må derfor være forsiktig så man ikke overvurderer sine evner til å håndtere midlertidige tap i aksjemarkedet.

Jeg vil derfor anbefale at du tar kontakt med våre autoriserte rådgivere /formuesforvaltere på tlf 04001. Jeg er overbevist om at vi vil komme frem til en løsning som passer deg og dine behov.

Håper å høre fra deg.

Med vennlig hilsen
Joachim

Hei Annette og takk for spørsmål,

Jo i teorien er det best å selge på topp og kjøpe i bunn. Problemet med et slikt kortsiktig fokus er at det i virkeligheten er tilnærmet umulig. Fondet kurs blir satt som følge av den gjeldende dags utvikling i fondets underliggende aksjer. Skal du ”time” fondets utvikling, betyr det at du må kjøpe fond på dager der markedene faller. Gitt at de underliggende aksjene i fondets portefølje også faller denne dagen betyr det en lavere inngangskurs. Men å kjøpe på dager der markedet faller er ikke alltid lett. Nyhetsbildet er jo ikke akkurat preget av optimisme på slike dager.

Problem nummer to er at det ikke alltid er lett å se når markedet flater ut. Under ser du utviklingen til SKAGEN Vekst siden oppstart. Jeg har også markert de lange trendene i SKAGEN Vekst sin utvikling. (Den grønne linjen viser Oslo Børs i samme periode). Du kan lese av grafen lange perioder med kraftig kursoppgang og noen relativt kortere perioder med kraftige kursfall. Sistnevne er definitivt vanskeligere å håndtere som fondssparer.

Etter forrige globale nedgangskonjuktur fra midten av 2000 til ca 1 kvartal 2003 hadde SKAGEN Vekst et kursfall på vel 43%. Med andre ord, fondssparere ble satt på en real tålmodighetsprøve. Etter den bunnet ut gikk vi inn i en meget sterk periode med global vekst som sendte aksjemarkedene opp og SKAGEN Vekst med nesten 450%. Dette er en periode som strekker seg over vel 4 år. Men oppgangen kom ikke uten svingninger og varsel om nedturer. En timingstrategi ville sannsynligvis medført at du ville hoppet av at sted på veien og mistet verdifull avkastning på veien. Hvorfor?

Fra mars til mai 2004 faller kursen i SKAGEN Vekst 13%. (Året sett under ett stiger SKAGEN Vekst med hele 31,75%).

Fra mars til april 2005 faller SKAGEN Vekst 8,4%. I oktober samme år korrigerer fondet ned med over 13%. (Året sett under gir en avkastning på 48,15%).

I mai 2006 faller SKAGEN Vekst med nesten 16%. Året sett under ett gir et løft på 32,49%.    

I dag virker disse historiske korreksjoner små. Man ser at de var forbigående og ”må jo ha vært enkelt” å håndtere. Faktum er at i samtlige perioder var avisoverskriftene og utsiktene svært negative og i perioder var den klare anbefaling å putte pengene i banken.

Kursene i SKAGEN Vekst har løftet seg vel 100% siden bunnivået under finanskrisen. Per 30. mai 2011 handles de 12 største postene i fondet med en P/E på 9,3. P/B på 1 og en rabatt i forhold til våre verdsettelse på vel 53%. For meg virker ikke dette veldig dyrt.

Ønsker du å være med på aksjemarkedets utvikling overtid samtidig som du ønsker lavere svingninger på din sparing kan rebalansering evt en kombinert portefølje bestående av aksje- og rentefond (se sp.mål om rebalasering)

Med vennlig hilsen

Joachim Skagen

Hei Arne

Du bør aldri stoppe sparingen bare fordi kursene faller. Kurssvingninger må aksepteres og er en forutsetning for god avkastning på sikt. Sparer du på lang sikt får du nettopp flere fondsandeler for de samme kr 2000 når kursen har sunket. Dette skal bidra at du får en god gjennomsnittskurs på dine andeler som igjen skal gi deg et godt sluttresultat på sikt. Kjøper du kun andeler når kursene stiger medfører dette en høyere og høyere gjennomsnittskurs. Det er nettopp i perioder når kursene faller at du får kjøpt billige andeler og at snittkursen på de anskaffede andelene ”holdes nede”.

Med vennlig hilsen Joachim

En årlig utbetalingsplan på kr 100 000 over 5 år krever et endelig oppspart beløp før utbetalingsperioden på kr 450 000. Da legger jeg til grunn at det hele oppsparte beløpet overføres til pengemarkedsfondet SKAGEN Høyrente før første utbetaling. Spørsmålet er da hvor mye du må sette av i måneden for å nå ditt sparemål?

En månedlig spareavtale på kr 850 vil gi et forventet sluttresultat på kr 465 000 etter 20 år. Forutsetningen er at beløpet som helhet settes i aksjefond og at man oppnår en forventet snittavkastning på 8%* i spareperioden. Dette resultatet altså kunne gi et forventet årlig uttak på kr 105 000 i 5 år.

Ettersom sparehorisonten din er 20 år vil forventet avkastning være høyest ved sparing i våre aksjefond; SKAGEN Vekst, SKAGEN Global og SKAGEN Kon-Tiki. Alle våre aksjefond er egnet for langsiktig sparing.

Ønsker man større stabilitet i verdiutviklingen på sparingen over tid kan man inkludere våre rentefond. Velger en å fordele sparebeløpet med 50% i rentefond og 50% aksjefond vil forventet avkastning i spareperioden være noe lavere. Dette gjelder fordi risikoen i rentefond er lavere enn i aksjefond. Hvis vi antar at renteavkastning over tid er 4,5% vil overnevnt fordeling på 50/50 totalt gi en forventet snittavkastning på 6,25% i perioden.

Som en kompensasjon for mer stabilitet i den underliggende verdiutviklingen av dine investerte midler og dermed noe lavere forventet avkastning, bør sparebeløp økes til kr 1000 pr måned. Forventet sluttsum bli da ca kr 455 000.

Ta gjerne kontakt med våre formuesforvaltere på tlf 04001 for samtale og rådgivning om spare- og uttaksavtaler i SKAGEN Fondene.

Mvh
Joachim

*Ambisjonsnivået og målet til SKAGENs aksjefond å gi en bedre avkastning enn 8%.   
Alle tall over tar ikke hensyn til skatt.

Hei Mette,

Jeg tror det er viktig å tenke igjennom hvilken fase man er i når det gjelder sin sparing. Er du i en oppsparingsperiode, eller befinner du deg i en periode der du skal forvalte kapitalen, bygge formue på sikt, men der du har større krav til stabil utvikling.

Spareavtale
Du sier at du i dag har en spareavtale på kr 3000, men du sier ikke hvor lenge du skal spare. Har du 20 års horisont ville ikke jeg ha brydd meg så mye om hva som skjer i verden. Siden SKAGEN ble etabler i 1993 har vi vært igjennom russlandskrise, asiakrise, euroens eksistens, 11 sept, It boble, WorldCom, Enron, SARS, fugle- og svineinfluensa, tsunamier, askeskyer, jordskjelv og finanskriser. I samme periode har fondet gitt over 16% i gjennomsnittlig årlig avkastning . En ting som er helt sikkert er at vi kommer til å bekymre oss om mange hendeleser i årene fremover også og det vil komme sjokk (sorte svaner) som vil påvirke markedet i den ene eller den andre retningen.  

Har du en spareavtale på 3000 pr måned i en 20 års perioden vil du få følgende forventede sluttsummer; Antar vi at rentemarkedet gir 4,5% over tid vil en spareavtalen i rentefond utviklet seg til 1 156 000. Totalt innskudd 720 000. I et aksjefond som gir 8% avkastning over tid (normal utvikling aksjemarked) vil samme spareavtale ende med forventet sluttsum på 1 717 000. Med en snittavkastning på 12% vil sluttsummen ha steget til 2 759 000.  Som du ser er det viktig å velge rett type fond tilpasset sparehorisont. 

SKAGEN Rebalansering
Ulempen med å ha hele sin sparing i aksjefond er de tidsvis store kurssvingningene.

Rebalansering passer dersom man ønsker å redusere svingningene på sin portefølje. SKAGEN Rebalansering er et verktøy som ivaretar dine ønsker om avkastningskrav, risiko og tidsperspektiv. Det er en helautomatisert løsning som utfører kjøp/salg av aksjefond basert på markedets utvikling eller tid. På den måten frigjør den deg fra tidkrevende og kanskje feilaktige kjøps- og salgsbeslutninger trigget av nettopp markedspsykologi. 

Som du sikkert har sett i våre annonser viser figuren under utviklingen av en portefølje bestående av 50% SKAGEN Vekst og 50% SKAGEN Høyrente. (Grønn graf viser referanseindeks).  Dersom du studerer grafen vil du se at kurssvingningene i denne porteføljen er langt mer stabil enn referanseindeksen. Porteføljen gir 35,3% i det beste året og negativ avkastning på 18,5% i 2008, ett år der Oslo Børs falt hele 54,1%. Siden 1 januar 2000 har porteføljen kun hatt 3 år med negativ avkastning. I perioden har denne porteføljen gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9%.

Det som er viktig å være klar over er at SKAGEN Rebalansering gjennomfører salg/kjøp automatisk. I eksempelet under er det bestemt at porteføljen skal bestå av 50% SKAGEN Vekst og 50% SKAGEN Høyrente ved hvert årsskifte. Det betyr salg av aksjefond og kjøp av rentefond etter år med bedre verdiutvikling i SKAGEN Vekst relativt til SKAGEN Høyrente. Det betyr også kjøp av aksjefond etter år der utviklingen i aksjefondet har være negativt relativt til SKAGEN Høyrente.

For å etablere SKAGEN Rebalansering må du ta kontakt med oss på tlf 04001.

Med vennlig hilsen
Joachim

Hei Steinar,

Det er riktig at SKAGEN Vekst har hatt en negativ utvikling og ligger noe etter sin referanseindeks. Når det gjelder SKAGEN Global så ligger det fondet foran indeks. At den negative utviklingen hittil i år er hhv - 2 og - 7% er jo ikke unormalt og langt fra mareritt tendenser. Under finanskrisen falt bl.a Oslo Børs med nesten 60% fra topp til bunn, men husk også at finanskrisen gav en nedgang i de globale aksjemarkedene som en ikke har sett siden den store depresjonen på 1930- tallet. I enkelte perioder vil du altså se at avkastningen i aksjemarkedet ligger nær renteutviklingen i bank, og noen perioder under. Til tross for den vanskelige 5 årsperioden har samtlige av våre aksjefond gitt en bedre og til dels betydelig bedre avkastning enn banksparing i samme periode.

Timing
Et aksjefond består typisk av ca 100 selskaper. Det harmonerer med at man ikke skal legge alle eggene i en kurs, spre risiko. I tillegg får du som aksjefondssparer en eksponering på tvers av geografi og bransjer (energi, råvarer, kapitalvarer, transport, forbruksvarer, defensive konsumvarer, medisin, bank og finans, informasjonsteknologi, telekom, nyttetjenester). Å selge eller kjøpe (altså samtlige aksjer som inngår i fondet) på bakgrunn av ulike hendelser som påvirker markedet i mer eller mindre grad tror vi ikke bidrar til meravkastning på sikt. At man handler på ukjent kurs gjør timingstrategi i aksjefond tilnærmet umulig (se tidligere svar). Vi har sagt mange ganger at vi ikke tror at vi kan spå fremtiden bedre enn noen andre. Vi tror imidlertid at vi er god til å investere i selskaper som er upopulære, undervurderte og underanalyserte. Det har gitt resultater i både oppgang og nedgang. 

Dersom du ikke lenger har tillitt til forvalter, ikke lenger har tro på at aksjemarkedet skal gi bedre avkastning enn renteutviklingen over tid, samtidig som du synes det er ubehagelig med kursendringer på +/- 10% så vil min anbefaling være at du øker andelen i rentefond. Det gir deg en langt mer stabil utvikling på dine sparemidler. I tillegg har du midler tilgjengelig til å kjøpe deg gradvis inn på lavere kurser (ref rebalanseringstankegangen). 

Når det er sagt så skal gode fond ikke bare gi avkastning i oppgangperioder. En må ha en investeringsfilosofi som holder stand i nedgangsperioder også. Våre fond har klart dette gjennom finanskrisen. Standard and Poor’s (internasjonalt ratingbyrå) rangerte SKAGEN Vekst som nr 38 av 2925 globale fond, SKAGEN Global som nr 59 av 2925 globale fond, og SKAGEN Kon-Tiki nr 22 av 563 vekstmarkedsfond (for perioden 30.12.2005 – 31.12.2010).

Dette er vi svært stolte av og vi tror vår investeringsfilosofi skal medføre gode resultater fremover også, enten vi har markedet med eller mot oss.

Med vennlig hilsen

Joachim

Trykk her for andre priser og utmerkelser

Hei 

Jeg har ikke sagt at ”hysteriet rundt gjeldsslaven hellas var sterkt overdrevet”. Jeg tror den greske stat kommer til å gå konkurs, dvs. at den misligholder sine forpliktelser. Spørsmålet er når, og hvilke konsekvenser det har. 

For å forhindre mislighold nå i sommer er det avgjørende av det greske parlamentet vedtar en ny innstramningspakke og ditto lovgivning innen 3. juli. Hvis de gjør vedtak som IMF/EMU godtar, kommer de til å få overført penger som gjør at de kan tilbakebetale lån som forfaller i juli og august.  De vil også få en nu lånepakke fra IMF/EMU som gjør at de kan rulle over gjeld som forfaller t.o.m. 2014 samt finansiere rentebetalinger og primærunderskudd. 

Men disse lånepakken gjør ikke noe med nivået på den greske statsgjelden, det eneste som skjer er at private kreditorer erstattes med offentlige kreditorer. I 2014 vil det meste av statsgjelden være eid av IMF og EMU-landene. Om innstramningspakkene virker, vil den greske stat da kanskje ha et overskudd på statsbudsjettet etter at man har trukket fra rentebetaling og overføringer fra EUs strukturfond. Det betyr at staten kan finansiere løpende driftsutgifter med skatteinntekter. Da er sjansen stor for at greske politikere ser seg tjent med misligholde statsgjelden for å bli kvitt renteutgiftene, som vil utgjøre ca. 1/4 –del av statsinntektene.

Det kan bli mislighold før 2014. Hvis grekerne ikke leverer resultater i tråd med den nye innstramningspakken, så vil ikke IMF/EMU utbetale beløp som gjør det mulig for Athen å rulle over gjelden etter hvert som den forfaller.  

Om den greske stat misligholder statsgjelden, kan det være at de også samtidig der seg tjent med å innføre en egen valuta igjen. Ideen er at hvis de får en svakere valuta uten at prisnivået i Hellas stiger tilsvarende, så kan dette stimulere økonomien, noe som også drar opp statsinntektene og holder nede veksten i statsutgiftene. Et problem er at hvis staten misligholder gjelden, så vil de greske statsbankene, som eier mye av gjelden, gå konk. Og uten et stort primæroverskudd kan ikke den greske stats rekapitalisere bankene når de ikke lenger har mulighet til å låne penger. Og om bankene går over ende, vil det gi et negativt sjokk inn i gresk økonomi som kan overskygge effekten av mislighold og innføring av en ny, og svakere valuta. Et annet problem er at det trolig ikke er mulig å gå ut av EMU (Eurosonen) uten også å gå ut av EU. Ergo mister den greske stat overføringer fra EUs strukturelle fond, som har utgjort ca. 4% av statsinntektene de siste årene.

Hvis den greske stat går ”konk”, og spesielt om de trekker seg ut av Eurosonen, så vil dette ha smitteeffekter i de andre EMU-landene med svake statsfinanser. Man kan få ”bank-runs” i Portugal, Irland, Spania, og i verste fall Italia og Belgia. Dvs. at folk tar ut penger av lokale banker og plasserer dem banker lokalisert i EMU-land med sterkere statsfinanser. Her kan ECB trå støttende til å tilby likvviditetslån til solide banker, så dette trenger ikke bety en nedsmeltning av det finansielle systemet i EMU-pereferien. Men det blir svært problematisk.

Det store spørsmålet er om en gresk ”konkurs” kan medføre et generell hjertestans i det globale kredittsystemet, slik som etter Lehman-konkursen. Her er jeg usikker, men p.t. tror jeg effekten ikke blir så lammende som i oktober 2008.

Mvh
Torgeir

Hei Jens,
I SKAGEN Fondene har du mulighet til å opprette bytteavtale fra rente til aksjefond og fra aksjefond til rentefond. I forrige markedsrapport skrev jeg litt om ulike typer bytteavtaler.

En bytteavtale fra rentefond til aksjefond passer for deg som ønsker lavere risiko på din plassering. Du investerer først i rentefond og gjør regelmessige bytter over til aksjefond over en bestemt periode. Med denne varianten kan du få god utvikling på din plassering i rentefondene samtidig som gradvis øker eksponeringen i aksjefondene. Ettersom vi ikke vet hva som styrer aksjemarkedet og kursene i morgen velger du en strategi som jevner ut inngangskursen over tid og reduserer timingsrisikoen. Med gradvis inngang i aksjefond kan du på samme måte som spareavtalen dra nytte av svingningene i fondskursene ved at du også kjøper aksjefond etter at fondskursene har falt. På sikt øker du sannsynligheten for en god gjennomsnittskurs på de anskaffede andelene, nettopp ved at du også kjøper aksjefond jevnt og trutt. 

Av erfaring ser vi at de som flytter penger fra aksjefond til rentefond i ”dårlige perioder” ofte selger seg ut av aksjer etter at fallet har funnet sted, for deretter å kjøpe aksjefond igjen når verden er tryggere.  Men når verden igjen er blitt rosenrød har nok også kursene steget. Dermed mister en mye god avkastning bort på veien. Skal man oppnå en god langsiktig avkastning, må man altså tåle perioder med kursnedganger.

Ta gjerne kontakt med oss på tlf 04001 slik at vi får avsjekket dine behov opp mot hvilken strategi som kan passe deg best.

Med vennlig hilsen
Joachim