Les hva forvalterne svarte

Det er riktig at vi helst ikke uttaler oss om selskaper vi ikke eier. Jeg tror generelt at norsk verftsindustri går vanskelige tider i møte. Når du bruker et nøkkeltall som pris/bok (p/b) bør du hensynta om det er betydelige immaterielle verdier i balansen. Det er tilfellet i Bergen Group hvor goodwill utgjør over 80% av egenkapitalen.

Hilsen Kristian

Hei, som du vet er vi SKAGEN aksjeplukkere og det finnes billige og dyre selskaper i alle vekstmarkedene. I dag finner vi flere selskaper i både Sør-Afrika, Tyrkia og Kina interessant. I sistnevnte marked er spesielt små og mellomstore selskaper som utmerker seg som billige. Et marked hvor vi imidlertid har vanskelig for å finne undervurderte og attraktive selskaper er i Taiwan.  Et eget element er at mange selskaper i industrialiserte land nå forholdsvis rimelig vurdert i forhold til samme type selskaper i Globale Vekstmarkeder.  

Hilsen Knut Harald

Hei Øystein.
Eletrobras aksjene er ned henholdsvis 10% (ordinære) og 9% (preferanse) hittil i år i brasilianske Real hvis man justerer for at aksjene nå handles uten rett til ekstraordinært utbytte som for de ordinære aksjene utgjør hele 11,4 Real pr. aksje. Dette er etter at aksjen hadde et kraftig løft i desember på 25%. Men husk at den brasilianske valutaen har vært veldig svak i år etter den rekordsterke utviklingen i 2009 (opp 10% mot en rekordsterk norsk krone).

Vi har klokketro på Eletrobras og de katalysatorene vi har sett for oss er i ferd med å slå inn. Selskapet får nå kompensert tapene i deler av virksomheten, noe som vil løfte resultatene betydelig, og utbyttespørsmålet er nå løst. I tillegg gjør selskapet grep i datterselskaper som reduserer skatten fremover merkbart. Fortsatt gjenstår dog en rekke viktige katalysatorer som avklaring på gamle konsesjoner og nye investeringer som vil øke kapitalavkastning og bedre balansestruktur. Selskapet er fortsatt verdsatt til 0,4x bokført egenkapital som impliserer at selskapet vil ødelegge verdier i all fremtid. Selskapet er fortsatt Upopulært, Undervurdert og Underanalysert (eller feilanalysert) og definitivt også undereid blant internasjonale investorer.

Hilsen Knut Harald

Jeg tror ikke Dubai er hovedårsaken til korreksjonen vi har sett i aksjemarkedene i det siste. Usikkerhet rundt statsfinansene i enkelte europeiske land samt frykt for tilstramming av penge og finanspolitikk i Kina er vel heller de årsakene som fremheves. Korreksjoner i aksjemarkedene vil uansett måtte påregnes fra tid til annen og er helt naturlig etter en periode med sterk oppgang. Når det gjelder utviklingen i den globale konjunkturen er nok heller utviklingen i Kina, India, Brasil og Russland viktigere enn Dubai.

Hilsen Kristian

Hei Didrik, se tidligere svar. Når du henviser til EBR kursen på NYSE skal du huske at Brasilianske real har falt 7% mot USD i år og at aksjen hadde en pen kursutvikling mot slutten av 2009.

Hilsen Knut Harald

Hei Fredrik

Jeg tror vi er inne i en normal aksjemarkedskorreksjon og ikke starten på et langvarig nedgangsmarked (bearmarket).

Hilsen Kristian

Hei Tommy.
Langs veien kommer det alltid større eller mindre korreksjoner. Og en nedgang på 6-7% for Kon-Tiki og 8-9% for markedet er vel en mindre korreksjon etter den kraftige oppgangen i 2009 og en sunn utvikling. Vi har heldigvis hatt en god likviditetssituasjon som gjør at vi har øket en del innhav til attraktive priser og kjøpt oss inn i flere nye selskaper til lave kurser. 
Hilsen Knut Harald

Hei Tommy
I den lange oppgangsperioden fra 2002 til oktober 2007 i Globale Vekstmarkeder hadde vi fem vesentlige korreksjoner, frem til mars 2003, april mai 2004,  mars april 2005, mai/juni 2006  og juli/august 2007. 2 av disse var på mer enn 20%, de resterende mellom 10 og 15% fra høyeste nivå.  Alle de vesentlige korreksjonene kom etter vesentlige  globale renteendringer,
Hilsen Kristoffer.

Hardt og hardt hr Dahl,  posten utgjør mindre enn 0,1% av fondet.  Sjelden har nyhetsstrømmen vært verre og kursen absolutt og relativt lavere.  Motposten er at skogskonjunkturen er i bedring, masseprisen har nå steget siden juni i fjor og normalt følger papirprisene etter – i en massiv korreksjon som siste to år, - etter ca 12 måneder.  Derfor blir 2010 ille,  fordi råvareprisene stiger og salgsprisen faller – noe som til syvende og sist vil gi permanent avgang på kapasitet.  Da er det duket for oppgang.  Selskapet burde ha penger nok til neste års låneforfall.

Hilsen Kristoffer

Hei Lillian

Se svar under. Korreksjoner vil alltid måtte påregnes i aksjemarkedet. Om neste korreksjon kommer til påske, St. Hans eller høsten vil jeg ikke påta meg å spå. Vi tror for øvrig heller ikke at vi har fortrinn ved å kunne spå kortsiktige svingninger i aksjemarkedet.

Hilsen Kristian

Hei Einar

Skagen er tilhenger av aktiv forvaltning. Vi tror ikke at markedene er såkalt effesiente (prisingen er alltid fundamentalt riktig og at alle nyheter er innbakt i alle kurser). Vi tror at med en fornuftig investeringsstrategi skal det være mulig å skape meravkastning over tid. Vi sverger til en verdiorientert forvaltningsfilosofi. Etter at verdibaserte investeringer gikk helt av moten for 10 år siden (det var bare ”ny økonomi”, megatrender og vekstfilosofier som gjaldt under IT-boblen) har verdibasert forvaltning gradvis gjenvunnet popularitet. Ja, vi merker stadig vekk økt konkurranse – flere og flere adopterer vår filosofi. Alle kan for øvrig ikke gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Aktiv forvaltning kan derfor også resultere i mindreavkastning. Filosofi og investeringsstrategi mener jeg er viktig. Jeg er litt usikker på hvilken filosofi og investeringsstrategi som ligger i bunnen i den såkalte aktive forvaltningen til NBIM.

Hilsen Kristian

Hei Erlend

Det är en korrekt observation att globala aktier och även de flesta globalfonder har haft negativ avkastning under de senaste 10 åren. De sista fem har varit negativ för de allra flesta globalfonder, dock inte för andelsägare i SKAGEN Global. SKAGEN Globals hederlige avkastning beror på aktieurvalet, dvs att hitta, analysera och långsiktigt investera i bra bolag med god värdeskapande. De är ogviktigt att undvika allt skrot som finns noterat på börs. Nøkkeln er selskaper som er Undervärderade, Im(U)populära och underanalyserade, det är även viktigt att det finns katalysatorer för omvärdering. När det gäller geografiska allokeringen så är den sekundär men självfallet har den påverkat fondens utveckling över tid i olika grad og retning, detta som en bieffekt av de bolagsval som vi gjort. Jag vill också poängtera att vi även framøver inte har någon landsspecifik uppfattning utan låter våra portföljbolag visa vägen.

Hilsen Filip

Hei Stig.
Dagens kapital på rundt 33-34 mrd. kroner byr ikke på problemer i forvaltningen av fondet. Husk at vi har en svært lav omløpshastighet (kun 15% justert i 2009) er langsiktige og ikke handelsordinert. 2009 var et år hvor både vår relative og absolutte størrelse var på sitt høyest og det faktum at dette var det relativt beste året for fondet siden 2004 tyder vel på at størrelse ikke er en utfordring. Det er vanskelig å si hvilken størrelse som vil trigge en soft close, men mekanismen er det for å brukes og beskytte eksisterende eiere når vi som forvalter fondet føler at størrelse begynner å bli problematisk.

Hilsen Knut Harald

Hei George

Nei, vi hedger i utgangspunktet ikke valuta. Vi tror ikke vår ekspertise ligger på valuta. I tillegg er det flere markeder hvor det er vanskelig eller umulig å hedge som Sør-Korea og Brasil.
Hilsen Knut Harald

Erfaringen vår er at vinningen ofte går bort i spinningen, og at en  veldiversifisert portefølje som SKAGEN Kon-Tiki sitter med normalt vil balansere valutarisiciene godt.  Enkelttilfeller dette ikke vil skje er ved kraftig dollarstignijg (4Q 2008)  eller en sterk ensidig Norsk Kronestyrking
Kristoffer

Kjære Andelseier.
Informasjonen er generelt tilgjengelig for alle og til samme tid.  Spørsmålet blir derfor først og fremst tolkningen av informasjon,  dermed, hvilken sammenheng den skal settes inn i. Dessuten kommer forskjellen i tidshorisont inn, investorene har forskjellig tidshorisont og forskjellige triggere. Generelt ser man vel i dag en kraftig overload av informasjon som kanskje i større grad enn tidligere er ”styrt”. Uansett, i bunnen bør ligge en filosofi som vi har – denne gjør det lettere å sette all enkeltinformasjon inn i en sammenheng. 

Hilsen Kristoffer 

Å være kontrær betyr ikke å ha tilgang til spesiell informasjon. Det er tolkingen og anvendelsen av informasjonen som er viktig. Ofte gjelder det å distansere seg fra ”nyhetenes tyranni” Dagens avisoverskrifter blir ofte tillagt altfor mye oppmerksomhet – også i kapitalmarkedene. Dette skaper popularitetsbobler enten temaene er .com, global oppvarming, ”co2-månelandinger”, ny energi eller andre temaer som skal ”redde verden” i fremtiden. Vi prøver å fokusere på forståelige forretningsmodeller  med synlig inntjening i dag som andre ikke vier like stor oppmerksomhet. Vi prøver med andre ord å identifisere selskaper som vi mener er lavt vurdert fundamentalt. Ja, jeg tror ”overload” av informasjon og rykter etc. er en ulempe for mange investorer. Mange bruker for mye tid på irrelevante hendelser, ryktemakerier og spekulasjoner i stedet for eksempelvis å lese årsrapporten til selskapene (som i motsetning til hva mange tror ikke blir utdatert i april hvert år.)

Hilsen Kristian

Hei Trond,
Alle våre aksjefond har investeringer i mange forskjellige selskaper spredt ut forskjellige bransjer og regioner. Dette gir risikospredning.

Generelt er det helt opp til hver enkelt sparer å velge hvilke fond han eller hun ønsker å spare i. Det er riktig som du påpeker at SKAGEN Kon-Tiki har levert best avkastning den siste tiden, men det er også det fondet som har svingt mest. Så lenge du er bevisst på svingningene (risikoen) som ligger i fondet – både på oppsiden og på nedsiden, er det helt flott å velge Kon-Tiki fremfor de andre fondene. Etter filosofien ”ikke å legge alle eggene i en kurv” er en spredning mellom våre aksjefond fornuftig for mange sparere. Da er du med på investeringer i mange solide og gode selskaper i mange regioner (også Norge gjennom SKAGEN Vekst) og mange bransjer. I tillegg utnytter du mangfoldet og styrken i vårt porteføljeteam ved å bruke flere av våre aksjefond – alle forvalterne våre har samme investeringsfilosofi i bunn, men de investerer ikke likt i sine respektive fond. Spør oss om gjerne om hvordan de enkelte jobber eller ta en titt på fondspresentasjonen på hvert enkelt fonds nettside.

Med vennlig hilsen
Asbjørn Vagle

Hei Geir

Jeg velger å tro på Omid når han sier at han søker investeringsutfordringer der han kan spille på flere strenger enn vi kan i våre verdipapirfond. Omid var førøvrig eier i Skagen A/S.

Hilsen Kristian

Hei Thomas

Det er riktig at vi har kjøpt oss litt opp i Simrad Optronics i det siste. SKAGEN Vekst eier ca. 4,4% av selskapet. Det er imidlertid en liten post hos oss (0,17%) av fondet. Vi synes selskapet er undervurdert i forhold til de betydelige mulighetene som selskapets forsvarsprodukter har internasjonalt – spesielt forventer jeg at de drar nytte av suksessen son Kongsberg Gruppen har hatt med sine våpenstyringssystemer. Med en sterk produktportefølje og gode vekstmuligheter synes jeg dagens prislapp som innebærer at selskapsverdi (markedsverdi av ek + gjeld) er mindre enn 10 x driftsresultat virker attraktiv. Kursutviklingen vil antakelig følge ordreinngangen fremover. Jeg forventer vekst i ordrereserven i 2010 og basert på dette sammen med fortsatt akseptable marginer bør en aksjekurs over 7 ikke være noen umulighet.

Hilsen Kristian

Hei Andreas
Vi bruker Bloomberg som hovedverktøy innen kvantitativ screening.

Hilsen Kristian

Hei Benjamin
Prøv ”Investing Against the Tide” av Anthony Bolton. Mye sunn fornuft i den boken.
Hilsen Kristian

Hei Idar,
Vi låter de børsnoterte selskapenes riskjusterte avkastnings potentiale vise den geografiske veien. Mitt syn på spesifikke markeds syn er veldig generell. Absolutt vurdering og framtide verdiskapning er viktigst – og der finner fortsatt mye interessant i de alle de markeder du refererer til. Forrige årets ekstreme avkastning forskjell var en refleksjon på den ekstreme avkastning forskjellen året før. Inget i verdivurderingen idag viser att den ene ska slå den andre framover i mitt syn.

Hilsen Filip

Hei Charlie
Vi prøver å ha et operativt avkastningskrav på 20% p.a. Det vil si at vi bør se enn fundamental oppside på 50% innen to år når vi finner nye investeringer.
Hilsen Kristian

Hei Phileas
Vi invester ikke i land eller børser, men i selskaper. Det er viktigere å ha fokus på hva selskapene faktisk gjør enn å fokusere på hvor de er børsnotert eller hvor de har hovedkontor. Jeg tror (i likhet med de fleste andre) at flere økonomier i vekstmarkedsland vil ha høyere vekst enn i industrilandene (USA, Europa, Japan) de neste 20 år. Det betyr ikke at selskapene nødvendigvis trenger å være notert der.
Hilsen Kristian

Hei Warren
Synes det er vanskelig og feil å generalisere. Ofte får kvalitative faktorer for stor oppmerksomhet i kapitalintensive selskaper og motsatt. Det prøver vi gjerne å utnytte oss av. Et eksempel var Norwegian Property i sommer som ble verdsatt med betydelig ”ledelsesrabatt” – også etter at refinansieringen var gjennomført.   Men, som vi også nylig så i Crew Gold; - ledelser kommer og går – substansen består.
Hilsen Kristian

Hei Tore
Jeg synes du bør ta en kikk i årsrapporten var. Der prøver vi å beskrive vårt syne på fremtiden, verdsettelse etc.
Hilsen Kristian

Hei Aleksander

Vi må nok ha fokus på en del flere selskaper enn de vi eier også. Ca. halvparten av tiden vår går med til å identifisere nye investeringsideer. Grunnen til spredning er av risikohensyn (både av hensyn til likviditet og til at uventede hendelser kan oppstå). Vi er for øvrig pålagt risikospredning av Finanstilsynet (plasseringsbestemmelsene). Når det er sagt jobber vi med å få ned antall poster i SKAGEN Vekst.
Hilsen Kristian

Hi Cian. We do not hedge our FX exposure as we do not see ourselves as clever currency forecasters. For certain EM currencies as BRL and KRW, hedging is also difficult or impossible due to FX regulations.
Kind regards Knut Harald

We do of course look at the currency risk exposure in the company we are investing in, as part of our risk/reward research.
Regards Kristoffer

Hei Didrik

Jeg henviser til årsrapporten vår for 2009, der vi mener det er potensiale for kursoppgang også i 2010, men at forventningene bør være betydelig mindre enn det vi så i 2009. Jeg har i media uttalt at med en global BNP-vekst i 2010 0ver 3 prosent (drevet av BRIC-landene) og med utsikter til fortsatt høye oljepriser bør det være mulig å se OSEBX i området 410-450 innen 12 måneder uten at markedet blir betegnet som avskrekkende dyrt. Ellers prøver vi å være såpass ydmyke at vi ikke spår punktestimater på indekser på fremtidige tidspunkt.
Hilsen Kristian

Hei Erlend
Vi pleier ikke å kommentere selskap vi ikke er investert i. At vi ikke har vært investert i Orkla henger således sammen med at vi vurderer risk – reward i andre selskap som mer attraktiv enn hva som har vært tilfelle i Orkla. Men når det er sagt bør en selvsagt ha en oppfatning av REC før en velger å investere i Orkla. Orkla har for øvrig endret noe karakter (fra tyngde innen inntjeningsstabile virksomheter til mer tyngde innen sykliske næringer (materialer). For øvrig har kapitalavkastningen til Orkla de siste 10 årene vært mindre imponerende enn i de foregående 20 årene.
Hilsen Kristian og Beate

Hei igjen Erlend

Vi var uten Statoil i porteføljen i mange år (Norsk Hydro og Petrobras var våre hovedinvesteringer innen energi). Etter fusjonen med Norsk Hydro kom StatoilHydro inn som porteføljeselskap i SKAGEN Vekst. Vi har siden fusjonen redusert posten vår og p.t. er den det 10. største selskapet i porteføljen. I indekssammenheng er posten liten. (Statoils vekt i  Oslo Børs Allshare Index er over 30%). Selv om Statoil aksjens kursutvikling siste året har utviklet seg noe svakere enn oljeprisen og svakere enn OSEBX (Statoil var relativ vinner i 2008) er den i absolutt termer en positiv bidragsyter i vårt aksjefond. Oljepris er definitivt en av hoveddriverne for aksjen men andre forhold, både eksterne (som eks. gasspris) og interne forhold (eks. reserveerstatningsrater), vil også påvirke aksjekursutviklingen. At Statoil skal regnes som en defensiv aksje er jeg usikker på. Et energiselskap, selv med bred diversifisering, vil være konjunktursensitivt.
Hilsen Kristian og Beate

Hei Petter
1) Vi er ikke bekymret for at flere anvender verdiorientert investeringsfilosofi. Det finnes ikke ”én oppskrift” på hvordan plukke verdiaksjer, og således vil vår oppfatning og vår analyse av et selskap avvike fra andres oppfatning, også fremover på tross av at samme orientering mot verdi. Aksjemarkedet er alltid fremoverskuende og så lenge det finnes forskjelllig oppfatning av fremtiden for et selskap vil det være uenighet om hva som er riktig pris på en aksje i dag. 
2) SKAGEN Fonden har siden 1997 vært investert i Samsung Electronincs og selskapet er også i dag representert i alle våre aksjeporteføljer. Vi har både kjøpt og solgt aksjer underveis, men det henger utelukkende sammenheng med verdsettelse. Kontinuerlig vurderer vi, på lik linje med et hvilken som helst annet selskap vi har i våre porteføljer, om selskapet har sin rettmessige plass og størrelse i porteføljen ut i fra en risk – reward tankegang.
3) Vi som forvaltere er hovedsakelig opptatt av operasjonell og finansiell risiko i det enkelte selskap vi investerer i og de eksterne risikofaktorer selskapene er eksponert mot i sitt virke. Samtidig vil vi i porteføljesammenheng kunne redusere risiko (diversifisere) ved å spre våre investeringer over bransjer og regioner. Risiko på porteføljenivå kan måles på mangt vis men vi er igjen mer opptatt av at svingningene på nedsiden blir minst mulig og svingningene på oppsiden blir størst mulig. Volatilitet og standardavvik for den saks skyld skiller ikke på dette. Det henvises til våre nettsider for mer om forskjell typer risikomål.
4) Se svar på spørsmål innsendt av Anders Farstad, kl 09:44.
Beate

Geir,
Kul att höra att du verkligen hänger med i vårt arbete med fonden över tid!

A, Bunge skiljer sig numera väldigt mycket som företag i förhållande till Yara. Detta sedan Bunge under förra veckan sålde sin brasilianska gödseldivision för 3,8 mdr USD (motsvarande 30% av företagets hela marknadsvärde). Det var denna division som hade paralleller till gödselproducenten Yara (Yara ägde också en del av Fosfertil som var en del av denna transaktion). Bunge är främst en majs- och sojabönsförädlare och är ledande globalt inom detta, med andra ord hantering, kross, transport och handel av dessa råvaror. De tjänar mer pengar på större volymer och relativ prissättning än på absoluta råvarunivåer, och tvärtom vilken vi såg under det senaste kvartalet. Företaget har även en konsumentproduktsdivision och under det sista året har de expanderat betydligt inom socker- och etanolproduktion i Brasilien (dagens kapacitet är 20 miljoner ton). Archer Daniels i USA är en mer korrekt jämförelse.

B)Vi har beslutat att investera en del av pengarna från Comcast, som har en ökat sin ambition inom media, i Time Warner Cable, en just avslutad utfissionering på börs (ifrån Time Warner) och med en allt bättre sk corporate governance och utdelningspolitik. Bägge företagen är väldigt vinstgivande med god avkastning på det egna kapitalet och med fallande investeringskrav. Industrin, baserat på värdeprinciper är mindre populära än på tio år, detta på grund av oro kring ökad konkurrens. Vi håller inte med om detta utan tror snarare att bägge bolagen har tydliga men olika triggers (katalysatorer) för omvärdering.

C) Investeringen i Peugeot utfördes lite för tidigt nu när vi har sitter med facit på hand, då vi fikk verdens ”nære undergang” i skallen seinere det året. Om vi tittar på utvecklingen sedan nätmötet, som du refererar till, så har det varit en lysande investering. Selskapet har litt mer gjeld i balanserekningen enn vi vill se (inklusive finansdivisjon og garantert lån ifra Fransk stat), er primært avhengig av Europeisk bilsalg fortsatt og att rekna med en betydende omstrukturering i ett bilselskap i dagens politiske klima er nok aggressivt. Renault (se siste Global status rapport) är för övrigt lågt värderat med bättre balansräkning, god försäljning i tillväxtmarknader, god affärsmodell och gott om finansiellt aktiva i balansräkningen (Nissan, Volvo, och ryska Lada) som vi förväntar oss kan bli positiva triggers framöver. 
Hilsen Filip

Hei Øystein. Vi har ingen store tanker om retningen på USD. For Eletrobras, vennligst se svar tidligere for vårt syn på selskapet og den seneste tids kursutvikling.
Hilsen Knut Harald

Hei Erlend !
Vi bygde ut distribusjonsnettet vårt i Norge i 2003/04 og åpnet da opp for å ha distribusjon av frie midler hos sparebankene og hos Skandiabanken i tillegg til vårt eget kontornett. Siden da har vi fått mange henvendelser om distribusjonsavtaler, men har valgt å behandle alle likt og si nei. Årsaken er at vi føler vi vokser hurtig nok. Det er ikke prioritert å ha større distribusjonsnett i Norge.
Vi har imidlertid åpnet for å være tilgjengelig for unit linked midler hos en del leverandører av disse pensjonsproduktene. På unit linked midler finner du hos Nordnet.
Ellers er du hjertelig velkommen til å bruke oss direkte – enten via telefon 04001 eller .
Hilsen
Harald Espedal

Hei Laffen,
Det er riktig at SKAGEN Kon-Tikis variable honorar beregnes etter hvordan vi gjør det sammenlignet med den globale vekstmarkedsindeksen. Dette er den relevante indeksen å bruke for et fond som innretter seg mot vekstmarkedsplasseringer fordi den er et uttrykk for samlet avkastning i de globale vekstmarkedene. Hvis vi gjør det dårligere enn indeksen vil det variable honoraret bli negativt med en 1/10 av mindreavkastningen. Gjør vi det bedre enn indeksen så vil det variable honoraret bli positivt med en 1/10 av meravkastningen.
Det variable honoraret vil kunne bli positivt og negativt uavhengig av om avkastningen et år er i pluss eller minus.
Alle våre aksjefond har variabelt honorar. Dette sammenfall av interesser mellom oss og kundene våre i å skape best mulig avkastning mener vi er en styrke ved SKAGEN. Det er også en del av den grunnfilosofien som har skapt fremgang for fondene våre de 16 årene vi har eksistert.
Vi vet imidlertid at det er forskjellige oppfatninger blant kundene vår om hvilken type avkastning de vil betale variabelt honorar for. Noen vil helst betale honorar for positiv avkastning. Andre ønsker ikke å betale variabelt honorar kun for positiv avkastning. De vil betale for en prestasjon som er bedre enn markedet.
Vi kan ikke ha to forskjellige honorarmodeller i samme fond. Det er ikke tillatt med andelsklasser i Norge. Derimot har vi en absolutt modell for SKAGEN Vekst – hvor variabelt honorar beregnes for avkastning utover 6% per år. I SKAGEN Global og SKAGEN Kon-Tiki har vi en relativ modell – altså en modell hvor vi får betalt for å prestere bedre enn markedet.
Et fond med en honorarmodell hvor en kun fikk betalt variabelt honorar for å gjøre det bedre enn markedet i år med positiv avkastning og ikke fikk betalt for å gjøre det bedre enn markedet i dårlige tider, ville jeg vært forsiktig med å investere i. Et slikt fond vil via honorarmodellen gi forvalter incentiver til å kjøpe høy-beta aksjer – altså populære aksjer som stiger mye i oppgangsmarkeder (da får forvalter betalt variabelt honorar), men som kan risikere å falle tilsvarende mye i nedgangsmarkeder (da vil modellen være slik at forvalter uansett ikke får betalt variabelt honorar).
Ellers er det ikke korrekt at SKAGEN Kon-Tiki mer enn halverte sine verdier i 2008. Fondet falt mye og hadde 36 prosent negativ avkastning, men det er meget stor forskjell på å bygge opp verdier fra et fall på 36 prosent sammenlignet med mer enn halvering. Dette var også grunnen til at Kon-Tiki etter et sterkt 2009 avsluttet det året noen kroner under all time high.
Hilsen
Harald Espedal

Hei,
Overskuddet i fondsforvaltningsselskapet SKAGEN AS er hovedsakelig knyttet til hvor god avkastning kundene i våre fond får gjennom de variable honorarene i aksjefondene. 2009 var et meget godt år for alle våre fond og spesielt aksjefondene. Disse hadde en avkastning på 27% for SKAGEN Global, 48% for SKAGEN Vekst og 63% for SKAGEN Kon-Tiki. Fondenes avkastning var meget god i seg selv og meget god i forhold til den markedsavkastning i fondenes relevante markeder. Våre fond fikk 10,4 milliarder i meravkastning utover det som var markedsavkastningen. Av dette mottok vi 0,9 milliarder i variable honorarer og kundene satt igjen med 9,5 milliarder i meravkastning.
Resultatene var i verdensklasse i 2009 og våre fond er også blant de aller, aller beste i verden siste 5 år. Dette har naturligvis en del å si for inntjeningen i forvaltningsselskapet.
Våre honorarmodeller har vist seg konkurransedyktige i konkurranse med andre fond i markedene i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og England.
Våre eiere har naturligvis et aktivt forhold til hvordan overskuddet i forvaltningsselskapet skal fordeles. Denne overskuddsdelingen offentliggjorde vi, hva gjelder en del nøkkelmedarbeidere, vi for to uker siden slik at dette er åpen informasjon for våre kunder.
Hilsen
Harald Espedal

Hei Linnea

Overskuddet i fondsforvaltningsselskapet SKAGEN AS er hovedsakelig knyttet til hvor god avkastning kundene i våre fond får gjennom de variable honorarene i aksjefondene. 2009 var et meget godt år for alle våre fond og spesielt aksjefondene. Disse hadde en avkastning på 27% for SKAGEN Global, 48% for SKAGEN Vekst og 63% for SKAGEN Kon-Tiki. Fondenes avkastning var meget god i seg selv og meget god i forhold til den markedsavkastning i fondenes relevante markeder. Våre fond fikk 10,4 milliarder i meravkastning utover det som var markedsavkastningen. Av dette mottok vi 0,9 milliarder i variable honorarer og kundene satt igjen med 9,5 milliarder i meravkastning.
Resultatene var i verdensklasse i 2009 og våre fond er også blant de aller, aller beste i verden siste 5 år. Dette har naturligvis en del å si for inntjeningen i forvaltningsselskapet.
Våre honorarmodeller har vist seg konkurransedyktige i konkurranse med andre fond i markedene i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og England.
Våre eiere har naturligvis et aktivt forhold til hvordan overskuddet i forvaltningsselskapet skal fordeles. Denne overskuddsdelingen offentliggjorde vi, hva gjelder en del nøkkelmedarbeidere, vi for to uker siden slik at dette er åpen informasjon for våre kunder.
Eierne i SKAGEN investerer en stor del av sin formue i våre fond og saminvesterer således med kundene våre.
Hilsen
Harald Espedal

Hei Anders.
Vi har aldri vært opptatt av å være smarte på timing av aksjemarkedet. Det overlater vi til spekulanter. Vår filosofi går tvert imot ut på finne de selskap som til enhver tid er undervuderte, underanalyserte og upopulære – uavhengig av hvor vi er i en konjunktursykel. Vi har erfart at over tid fungerer denne strategien bra, og vi ser ingen grunn til bekymring om vi i perioder har fallende markeder så lenge vi ser at selskapene vi investerer i har en fundamentalt bra forankret forretningsmodell og hvor vi er trygge på at verdiskapningen kommer oss aksjonærer til gode over tid. Tvert imot, fallende markeder gir oss mulighet til å plukke opp kvalitetsselskaper til en billig penge.
Hilsen Beate

Dette var det vi rakk i denne omgang. Takk for spennende spørsmål. Husk at dere kan kontakte oss på telefon 04001 eller sende e-post til dersom dere har flere spørsmål.