Spareråd i urolige tider

Hei Eivind
Den optimale måten å gå inn og ut av aksjefond på, er gradvis inngang og gradvis utgang. Du har et langt tidsperspektiv og i tillegg har du valgt å gå gradvis ut av dine aksjefond, med andre ord en veldig fornuftig strategi. Du får spredd uttakene over tid og unngår dermed usikkerheten knyttet til når det er smart å selge. Selv om det nå svinger i markedene, og man kan føle at det butter litt i mot, anbefaler jeg deg å opprettholde din valgte strategi, det tror jeg vil lønne seg for deg i det lange løp.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du har ytterligere spørsmål.

MVH                                                                                                                                      
Arild Risanger Sunde                                                                                           
Formuesforvalter – Leder Desken

Hei Pir!
Generelt kan jeg si at det er fornuftig av deg å nedbetale gjeld slik at du kommer ned på et gjeldsnivå som du er komfortabel med, også med en lånerente vesentlig høyere enn i dag. 

Å ha en fordeling mellom alle tre aksjefondene som du beskriver høres fornuftig ut, da får du med deg spennende selskaper i Norge, spennende selskaper i den utviklede delen av verden og spennende selskaper i fremvoksende økonomier. At du i tillegg har ”bufferpenger” tilgjengelig i SKAGEN Høyrente gjør at det hele høres ut som en fin miks. 

Men før du bestemmer deg for fordelingen mellom aksjefond og pengemarkedsfond må du avstemme dette med din evne til å håndtere svingninger, dine forventninger til avkastning og din langsiktighet.
Det er noen forhold som avgjør hvordan du bør plassere pengene dine:
1) Hvor lenge skal du spare? Skal en stor del av midlene plasseres i aksjefond anbefaler vi en horisont på minst 5 år.
2) Hvor stor risikovilje har du? Mister du nattesøvnen av at verdien på andelene dine svinger?
3) Hvilke forventninger har du til avkastning på midlene?

Disse momentene er avgjørende for hvordan en eventuell miks av aksje- og rentefond kan se ut.
For å finne den fondsmiksen som passer best til deg og din risikoprofil, anbefaler jeg deg å ta kontakt med oss på 04001 eller for en rådgivningssamtale.

Vil også gjøre litt reklame for vår nettprat hvor du kan chatte direkte med en av våre formuesforvaltere.

MVH Arild Risanger Sunde  

Hei Christian

Den makroøkonomiske situasjonen er utfordrende i Japan og mesteparten av den vestlige verden. Høy statsgjeld i flere land vil føre til økte skatter og reduserte offentlige utgifter. Selv om flere land har store effektiviseringspotensialer vil en antagelig måtte påregne lav vekst i disse områdene i de kommende år. De fleste vekstmarkedslandene er i motsatt situasjon. Liten statsgjeld, rom for økte offentlige investeringer og høy vekstdynamikk i privat sektor. Det virker rimelig opplagt at mesteparten av veksten i verdensøkonomien de kommende årene vil komme fra de store vekstmarkedslandene – Kina, India Brasil og Russland.  Spesielt er vi i ferd med å se et skift i Kina. Der har en stor del av veksten de siste tiåret kommet fra investeringer i infrastruktur og produksjonskapasitet i industrien. Nå ser det ut til at konsumentene har fått økt tro på fremtiden. Den høye private sparingen reduseres til fordel for økt forbruk. Vi har i lengre tid hatt bilsalgsstatistikk i Kina med i våre statusrapporter som et bilde på dette.

Selv om uventede ting kan skje ser vi det som sannsynlig at vekstmarkedsøkonomiene vil være den store vekstmoteren i verdensøkonomien de kommende år. For Norge vil dette være en stor fordel. Veksten i vekstmarkedslandene er råvare og energiintensiv. Norske paradegrener er knyttet til mye av det kineserne vil etterspørre mer av – olje, transport, proteiner (fisk) og andre råvarer (aluminium m.m.).

Kristian Falnes

Hei Reidunn

Du har valgt et aksjefond som har sitt hovedfokus mot fremvoksende økonomier og som har en svært hyggelig avkastningshistorikk å vise til! I det lange løp tror jeg ikke at dette er et dumt valg. Hvis du skulle gått inn med mer penger og ønsket et innslag av flere nasjonale selskaper (Norske selskaper) så kunne SKAGEN Vekst vært et godt alternativ. SKAGEN Vekst har et internasjonalt investeringsmandat, men skal investere minst 50 % av sine midler i selskaper notert eller omsatt på norsk marked eller selskaper hjemmehørende i Norge. En kombinasjon av Kon Tiki og Vekst vil gjøre at du er eksponert mot selskaper i Norge, selskaper i den utviklede delen av verden og selskaper i fremvoksende økonomier.

Hvis du har ytterligere spørsmål, ta gjerne kontakt med oss på telefon 04001 eller

MVH
Arild Risanger Sunde

Hei Carl

Et aksjemarkeds utvikling er ikke bare avhengig av hvordan veksten i realøkonomien er , men også i stor grad hvordan markedet er priset i utgangspunktet. Eksempelvis var det japanske aksjemarkedet på slutten av 80-tallet priset til over 50 ganger inntjening og skyhøyt over bokført egenkapital i bedriftene. Grunnen til at det amerikanske aksjemarkedet det siste tiåret har gitt negativ avkastning er først og fremst den skyhøye prisingen på slutten av 90-tallet der markedet var priset til over 30 ganger inntjening og nesten fire ganger bokført egenkapital. Mens børsen i USA har falt det siste tiåret har bokført egenkapital doblet seg. I dag er den generelle aksjemarkedsprisingen lav de fleste deler av verden. Jeg mener en aksjemarkedsprising på 10-14 ganger inntjening og lav aksjemarkedsverdsettelse i forhold til bokførte verdier bør være gode byggesteiner for en betydelig bedre aksjemarkedsutvikling de neste 10-år enn det vi har sett i de 10 foregående – spesielt sett i lys av dagens lavrenteklima.

Når det gjelder demografiske utfordringer, er det ikke bare Japan som sliter med en stadig aldrende befolkning. Kina har demografiske utfordringer p.g.a. sin ettbarnspolitikk og flere land i Europa har utfordringer m.h.t. aldrende befolkning. En sannsynlig utvikling er at flere land må redusere offentlige pensjoner og kanskje heve pensjonsalderen.

MVH
Kristian

Hei Jari

Jeg vil ikke spekulere i kortsiktige kursbevegelser, men konstaterer at Oslo Børs generelt er mer volatil enn de fleste vestlige børser. Syklisk næringsstruktur og utlendingers kjøp/salg er et par forklaringer på dette. Oslo Børs er i tillegg avhengig av oljeprisen – Statoil utgjør 23% av Hovedindeksen. Vi vet at et stort fall i oljeprisen som følge av dårligere internasjonale konjunkturer kan medføre store børsfall på Oslo Børs. Jeg synes ikke dagens prising er krevende – gitt de rammebetingelser vi ser i dag (oljepris, konjunkturer) og tror du i et lengre perspektiv kan gjøre gode investeringer i enkeltselskaper på Oslo Børs.

Vi har ikke muligheter for å shorte aksjer. Vi bruker heller ikke kontantandelen i fondene (kan være inntil 10%) for å posisjonere oss for markedsnedgang. Vi konsentrerer oss om å finne selskaper som er lavt vurderte i forhold til den verdiskapningen de leverer og som vi tror de vil levere i fremtiden. Vi tror ikke vi har noen god krystallkule eller andre remedier for å spå om kortsiktige børssvingninger.

MVH
Kristian

Hei Jara
I SKAGEN Global har vi 10% av porteføljen innen energi. Dette er mindre enn vår referanseindeks (MSCI All Country Verdensindeks). Vår shippingeksponering utgjør 0,7% av porteføljen (Stolt-Nielsen 0,5% og CMB 0,2%). Alle våre fond har en mye bedre bransjespredning enn det du normalt finner i norske aksjefond. Skjev bransjebalanse på Oslo Børs er en av grunnene til at vi har valgt å ikke ha et rent norsk aksjefond. Vårt fond som investerer i Norge – SKAGEN Vekst – har en betydelig mindre olje/offshore/shipping eksponering enn både referanseindeksen og de fleste norske fond. Mandatet til SKAGEN Vekst er å være minimum 50% investert på Oslo Børs, mens resten investeres globalt.

MVH
Kristian

Hei Anders

Selv om det ikke er like lett å finne årsakene, er det skremmende rett det du beskriver. Aksjemarkedene de siste tretti årene har hatt bemerkelsesverdige like sykler. En av konklusjonene er at en ikke bør eie aksjer i år som slutter på 0,1og 2. 1980-82, 1990-92 og 2000-2002 var i allefall ingen gode år på Oslo Børs. Ser vi unntaket i perioden 2010-2012, eller får vi repetisjon? Motsatt har aksjer i år som slutter på 3,4,5,6,7 vært stort sett festlige aksjeår. 1983-87 (inntil krakket), 1993-97 og 2003-2007 var alle gode perioder. Å investere etter kalenderen har ikke alltid vært en god rettesnor, men forskning viser at en overraskende høy andel av aksjemarkedsavkastningen kommer i 1. halvår. Vi får håpe at historien ikke gjentar seg og at det denne gangen ikke er riktig å selge seg ut av markedet sommeren i år som slutter på 0.

MVH
Kristian

Hei Anders

Det er alltid utfordrende å gi et konkret råd i forhold til å selge seg ut eller bli værende i aksjemarkedet. Dette fordi ingen av oss har noen fasit, den ser vi først i ettertid.

Det er nesten umulig å ”time” aksjemarkedet. Den største faren i aksjemarkedet er ikke at du er i markedet når det synker, men at du er ute når det stiger. Ofte ser vi at nordmenn selger fond på feil tidspunkt – altså når markedene faller. Folk flest blir psykologisk sterkt preget av kursfall i aksjemarkedene spesielt når kursfall har vart en stund. Kjøp av aksjefond faller derfor i kjølvannet av kursfall, noe som ikke er bra ettersom andelene på dette tidspunktet er ”billige”. Generelt er aksjefondssparing fornuftig når sparingen er langsiktig og basert på jevnlig, månedlig sparing uavhengig av de kortsiktige opp- og nedturene.
Generelt anbefaler vi:

Kjøp:
- Når du har sparepenger som kan avsettes noen år fremover.
- Når aksjemarkedene faller kraftig, primært som følge av psykologiske årsaker.

Salg:
- Dersom du har nådd målet med sparingen din.
- Dersom du ikke lenger har tillit til forvalter, avkastning og/eller service.
- Dersom motivet for sparingen endrer seg.
- Dersom din tidshorisont for sparingen endrer seg.
- Dersom du sover dårlig når det er stor turbulens og kurssvingninger i aksjemarkedet.

Hvis du ønsker en diskusjon om din konkrete situasjon så kan du ringe meg eller en av mine kollegaer på telefon 04001.

MVH                
Arild Risanger Sunde

Hei Kari

Kjekt å høre at du har vært trofast mot oss i mange år, regner med at dette har vært hyggelige år også for deg hvis du ser på avkastningen din. 

Du har gjennom tidligere urolige tider hatt is i magen, det tror jeg har vært en fornuftig strategi. At du nå begynner å nærme deg pensjonstilværelsen gjør at du sannsynligvis skal ha en annen strategi på din sparing, nemlig at du skal begynne å vekte deg over fra aksjefond til rentefond. At man flytter seg over fra aksjefond til rentefond når man begynner å nærme seg pensjonstilværelsen er fornuftig, uavhengig av om det svinger på verdens børser eller ikke. At vi nå opplever litt urolige tider er for deg bare en god anledning til å gjøre opp status og vurdere videre sparestrategi.

Når du skal begynne å vekte deg over fra aksjefond til rentefond i forbindelse med pensjonstilværelsen finnes det ingen fasit på. Ei heller hvor fort man skal flytte beløpene over eller hvor mye man evt skal ha i aksjefond den dagen man blir pensjonist. Alle disse faktorene er individuelle og vi tar gjerne en diskusjon med deg for å finne den optimale løsningen for deg.  Du skriver også at du ønsker å reversere din spareavtale når du blir pensjonist, med andre ord en uttaksavtale. Fordelen med en uttaksavtale er at du får spredd uttakene over tid og unngår dermed usikkerheten knyttet til når det er smart å selge.

Håper dette hjelper deg litt på vei, ta gjerne kontakt med oss for å finne den riktige løsningen / kombinasjonen for deg i forhold til aksjefond og rentefond.    
Mvh                
Arild Risanger Sunde

Hei
Se tidligere svar vedr. statsgjeld/budsjettunderskudd i ”industrilandene”.
Når det gjelder langsiktige plasseringer synes jeg aksjer med en prising på 10-12 ganger inntjening i selskaper som vokser og som gir utbytte høyere enn statsobligasjonsrenter er mer attraktivt enn statsobligasjoner med rente på 2-4% eller korte rentepapirer med rente på 0,5-2%. Aksjer med attraktiv fundamental prising er det mange av om dagen.

MVH
Kristian

Hei Thomas,

Når det gjelder sparing i aksjefond, så er det viktig å være klar over at vi alltid anbefaler at en har minimum 5 års tidshorisont på slike investeringer, samt at en må være forberedt på at de underliggende verdiene vil variere i løpet av spareperioden. Vi mener at de enkelte selskapenes verdi vil vise igjen i aksjekursene over tid, men ettersom kursene er utsatt for markedsrisiko vil de imidlertid kunne svinge i takt med markedet underveis. Det er også av denne grunn at vi ved investering i aksjefond anbefaler at en har en langsiktig sparehorisont.

Sparing i brede aksjefond forventes å gi en høyere avkastning enn sparing i rentefond eller bankkonto ved en lengre tidshorisont, men det er også veldig viktig å ta hensyn til hvor mye risiko en selv ønsker og har mulighet til å påta seg.

Svaret på ditt spørsmål er altså at ja, det er mulig å oppnå en god gevinst over tid, men en må være forberedt på å oppleve svingninger underveis

Dersom du ønsker at vi skal se litt nærmere på din sparing, er du velkommen til å kontakte vår kundeservice på telefon 04001 eller per e-post . Du kan også komme innom et av våre kontorer dersom du har anledning til det.

Mvh
Ingjerd Hiim Formuesforvalter

Hei Jarle

Takk for interessen du viser for Tellus. Ja, jeg tror Tellus kan være et godt alternativ for deg. Avkastningen har vært svært bra de to siste årene, faktisk så bra at vi ikke kan forespeile like god avkastning i månedene fremover. Vi sikter mot en avkastning på ca. 7 % de nærmeste 12 månedene. Mer om dette i statusrapporten til Tellus. (En ny statusrapport for juni kommer i løpet av uken.) Det er en viktig ting du bør ha på minne. Tellus er et globalt obligasjonsfond, hvor vi sikter mot best mulig risikojustert avkastning målt i euro. Det betyr at fondskursen målt NOK vil svinge med EURNOK. Dette hvis du er opptatt av kroneavkastningen.

Valg av fond avhenger av blant annet din investeringshorisont, risikovilje og sparemål. Ta gjerne kontakt med en formuesforvalter i SKAGEN Fondene på telefon 04001 for mer informasjon eller rådgivning.

Mvh
Torgeir Høien, Porteføljeforvalter SKAGEN Tellus

Hei Christine
Her er det ting i din hverdag som har forandret seg kraftig og det skal du selvfølgelig tilpasse deg etter. Penger som du kan ha behov for i løpet av ca 1 år bør du ikke ha stående i aksjefond men flytte de over til SKAGEN Høyrente for å unngå at investert beløp svinger. Husk at et bytte mellom SKAGEN Fondene i realiteten er et salg og påfølgende kjøp. Transaksjonen medfører derfor en skattemessig realisering og derav 28 prosent skatt på gevinst/tap på de andelene som flyttes.
Lykke til med jobbsøkingen!

Mvh                
Arild Risanger Sunde       

Hei Per

Da du etablerte spareavtalen din (august 2009?) antar jeg at du hadde et langsiktig mål / tidshorisont på sparingen din. Hvis det ikke har skjedd endringer siden du etablerte avtalen anbefaler jeg deg å opprettholde valgt sparestrategi selv om markedene svinger. Fordelen med spareavtalen er at du kjøper fondsandeler til ulike kurser. Noen ganger kjøper du på høyere fondskurser andre ganger til lavere kurser. De kjøpene som du gjør i dagens markeder betyr at du får flere andeler enn ved spareavtaletrekket i forrige måned. På sikt er jeg overbevist om at disse kjøpene vil være gunstig for deg
Min anbefaling: ikke endre din langsiktige strategi - ikke stopp spareavtalene dine.

Mvh
Arild Risanger Sunde

Hei
Her tenker du helt rett, markedene faller og du vil kunne kjøpe andeler på salg!                                             Hvis du har en langsiktig sparehorisont på minst 5 år så er jeg overbevist om at du kan gjøre gode kjøp nå. Men markedene svinger og det vil de også gjøre i fremtiden og ingen av oss vet om andelene kan bli enda billigere neste uke. Jeg tror derfor det kan være fornuftig å gå gradvis inn i markedet. Gjør som med en spareavtale, du kan for eksempel dele beløpet du ønsker å gå inn med i fire deler. Gå inn med fjerdedel hver måned i fire måneder fremover. På denne måten reduserer du ”timing”-risikoen.                                         
Til spørsmålet ditt om markedet fremover viser jeg til tidligere svar i dette nettmøtet.

Ta kontakt med oss på 04001 hvis du har ytterligere spørsmål.
Mvh                 
Arild Risanger Sunde

Hei Svein

Den vekstraten du nevner har faktisk vært tilfellet for det siste tiåret. Om det blir tilfellet de neste 25 årene er for langt fram til å spå noe særlig om, men oljeselskapene har stadig behov for mer supplytjenester så lenge oljeprisen holder seg høy. Historisk har disse supplyrederiene levert en årlig avkastning på egenkapitalen på mellom 15 og 30 prosent og mye av denne avkastningen har blitt investert i nye båter. Markedet som sådan har hatt noen voksesmerter de siste par årene siden mange nye båter har blitt levert fra verftene. Hvis veksttakten reduseres framover kan vi kanskje se at selskapene betaler mer i utbytte i forhold til å kontrahere nye skip.

Supplyrederiene våre er alle priset til en hyggelig rabatt i forhold til verdijustert egenkapital og er klare doblingskandidater på to års sikt. De har kanskje noe mangel på kortsiktige kurstriggere, men selskapene bygger fortsatt betydelige verdier mens vi venter.

Mvh
Ross Porter, porteføljeforvalter SKAGEN Vekst

Hei Tore
I SKAGEN Vekst har vi valgt å ha en del av porteføljen i aksjer som i dag fremstår som illikvide, men der prisingen er attraktiv i forhold til underliggende fundamentale verdier og der det kan være triggere til omvurdering og som forhåpentlig vil føre til høyere interesse blant andre investorer og bedre likviditet i aksjen i fremtiden. Alternativet er å bare konsentrere oss om de mest likvide aksjene (”blue chips”) og ha en konsentrert portefølje av disse.

Vårt bevisste valg om å inkludere underanalyserte, undervurderte og mindre likvide aksjer i fondet fører til at fondet har en lengre hale av små/mellomstore norske selskaper. Når du ser på underliggende likviditet i SKAGEN Vekst sin portefølje er det viktig å se på hele porteføljen. De utenlandske aksjene i fondet (43% av porteføljen) består hovedsakelig av meget likvide posisjoner. Det er også en betydelig del av den norske delen som må betegnes som likvid (Statoil, Telenor, Norsk Hydro, Yara, RCL). En tommelfingerregel som vi bruker m.h.t. likviditetsstyringen av fondet er at minimum 60% av porteføljen skal være likvide posisjoner der vår eierpost ved normal børshandel skal kunne omsettes i løpet av en uke. Mange av fondets gode bidragsytere historisk har kommet fra selskaper der aksjen i utgangspunktet har vært lite likvid, men der fundamental verdiskapning eller andre faktorer har medført både kursstigning og bedre likviditet. Blant annet har fondet vært involvert i en mengde oppkjøpssituasjoner i de senere år, der vi har sittet på den rette siden (det undervurderte målselskapet).

Et eksempel på en forholdsvis illikvid god bidragsyter er Kongsberg Gruppen som i vår eiertid har steget mer enn femgangen p.g.a. selskapets gode fundamentale utvikling. Selskapet er p.t. fondets største investering, og likviditeten i aksjen har økt markert siste året p.g.a. større interesse fra andre investorer etter at selskapet ble inkludert i Hovedindeksen.

MVH
Kristian

Hei Jacob

Hvis du ser på vår avkastningshistorikk for SKAGEN Vekst vil du ikke finne at fondet har store svingninger for å ”utnytte” manglende ”high water mark”. Snarere tvert imot. Fondet har hatt lavere standardavvik (svingninger) enn Oslo Børs i samtlige 16 år fondet har eksistert (snart 17 år). Vi er enige i at fondets honorarmodell i utgangspunktet kan være risikostimulerende (incentiv til høy volatilitet), men vår praksis og investeringsfilosofi tilsier en annen forvaltningspraksis. Vi har vurdert spørsmålet om ”high water mark” for alle aksjefondene våre, og har kommet til at honorarstrukturen vår både er konkurransedyktig og har gode incentiver til å skape meravkastning for andelseierne over tid. Vi mener vårt faste honorar (1% p.a.) er satt lavt, og at det variable honoraret som er avhengig av at leverer meravkastning (relativt til referanseindeksen i SKAGEN Global og SKAGEN Kon-Tiki og relativt til 6% p.a. i SKAGEN Vekst) er rimelig sett i forhold til det lave faste honoraret.

MVH
Kristian

Hei Tidemann

Jeg er enig i at Tidewater (TDW) i dag fremstår som lavt vurdert. Selskapet har ingen gjeld, forholdsvis moderne flåte og verdsettes til kun 80% av bokført egenkapital. Jeg  besøkte selskapet i begynnelsen av mai. Selskapet har som ambisjon å være konsolidator i bransjen (kjøpe andre selskaper), og jeg synes det er vanskelig å finne andre triggere enn en generell markedsbedring for supplymarkedet. Når det gjelder verdsettelse er våre norske supplyselskaper verdsatt lavere enn Tidewater hvis du ser på aksjekurs i forhold til substansverdi. Dette gjelder både Solstad, Farstad, Siem Offshore, Eidesvik og Dof. Alle disse selskapene burde vært interessante oppkjøpsmål for Tidewater. Så spørs det om noen av majoritetsaksjonærene i de norske selskapene er villige til å selge?

MVH
Kristian

Hei igjen

På generell basis liker vi selskaper som betjener sine aksjonærer med utbytte og som har en forutsigbar og fornuftig utbyttepolitikk. Høye utbytter trenger ikke bety at selskapene ikke har vekstmuligheter eller vekstambisjoner. Se bare på selskapene der John Fredriksen er dominerende eier. Mesteparten av inntjeningen går tilbake til eierne, og trenger selskapene kapital gjøres kapitalutvidelser. Med en slik utbyttepolitikk blir ikke en overkapitalisert balanse en sovepute for ledelsen. Når det gjelder skatt på utbytte som vi mottar fra utenlandske selskaper, blir vi skattlagt for disse på samme måte som utenlandske aksjonærer blir skattlagt for utbytte fra norske selskaper (withhold tax). Skattesatsen er normalt 15%. Normalt sett er verdiselskaper (selskaper som er lavt vurdert i forhold til inntjening, kontantstrøm, utbytte og bokført egenkapital) mer robuste i et fallende aksjemarket, men ingen regel uten unntak. I de siste par årene har mange selskaper med de nevnte kriteria hatt dårlig kursutvikling som følge av at finanskrisen har medført at mange selskaper har måttet kutte utbytter. I tillegg kan jo selvfølgelig selskapsspesifikke hendelser gjøre at høyt utbytte ikke virker beskyttende for stort kursfall. Se bare på BP, som mange omtaler som ”utbytteaksjenes mor”. Oljeutslippet i Mexicogulfen har ført til at BP blant annet har suspendert utbyttet i tre kvartaler og vi vet jo alle kursutviklingen i siste par måneder :-(

MVH
Kristian

Hei

Jeg tror at vi fremover må regne med aksjemarkeder med høye svingninger. Flere og flere av aksjeinvestorene har kort tidshorisont og er lite villig til å være fokusert på langsiktig verdiskaping i selskapene. Stort innslag av derivater, ETF-er og andre instrumenter som primært er konstruert for å være verktøy for kortsiktige børsveddemål mener jeg også vil kunne øke volatiliteten i finansmarkedene.
SKAGEN Vekst har hatt en avkastning siste tre år på -9,1% p.a. Dette er nesten 3%-poeng p.a. bedre enn referanseindeksen  (Oslo Børs Hovedindeks frem til 31/12-09 og 50% Hovedindeksen + 50% MSCI All Country deretter). Vi er selvfølgelig misfornøyd med fondets absolutte avkastning i perioden, men en må konstatere at vi i perioden har hatt både en omfattende finanskrise og lavkonjunktur. Den generelle prisingen av aksjer i forhold til selskapenes inntjening har blitt betydelig lavere siste tre år. Blant annet bør dette være et godt utgangspunkt for at avkastningen for både SKAGENs aksjefond og markedet generelt bør bli betydelig bedre de neste tre år.

MVH
Kristian

Hei Godseigar

Jeg er enig i at det er kjekt med ny bil, men kanskje du skal etablere en spareavtale i aksjefond for på den måten å kunne spare til en enda finere bil om noen år? Hvis du går for denne løsningen så får du ha lykke til med Mondeo’en i årene fremover!

Mvh
Arild Risanger Sunde

Hei
 
Se tidligere svar i dette nettmøtet og ta gjerne kontakt med meg eller en av mine kollegaer på telefon 04001 slik at vi kan se på din konkrete problemstilling.

Dette var alt vi rakk i denne omgang. Takk til alle for interessante spørsmål. Husk at dere kan kontakte kundeservice på epost , telefon 04001 eller prøv gjerne vår nettprat hvor du kan chatte med en formuesforvalter direkte.

Jeg benytter anledningen til å ønske alle en riktig god sommer! 
 
Mvh
Arild Risanger Sunde