Nettmøte 27. august 2009 - portefølje

Hei Arild,
1) Ja, jeg vil fortsatt anbefale gradvis inngang og utgang for å redusere ”timingrisiko”. Spareavtale og uttaksavtale er nyttige verktøy.
2) For SKAGEN Vekst sin del har jeg i media uttalt at jeg tror at mesteparten av årets kursstigning er tatt, men at det fortsatt er bra kursstigningspotensiale. Det står jeg fortsatt på.
3) Jeg har ikke Samsung hvitevarer selv, men har et utmerket Samsung TV. Når en ser på Samsungs salgssuksess innen husholdingsprodukter skulle en tro at dette hadde sammenheng med at kvaliteten er god i forhold til pris. Du kan jo sjekke diverse forbrukerundersøkelse på hvitevarer.

Dette var det vi rakk i denne omgang - takk for alle innsendte spørsmål. Har du flere spørsmål kan du kontakte SKAGEN på telefon 04001 eller sende e-post til . Jeg vil også benytte anledningen til å invitere dere på høstens informasjonsmøter - du kan lese mer og melde deg på her.

MVH
Kristian

Hei Bente,
Bortsett fra oktober 2007 har alle tidspunkter å kjøpe SKAGEN Kon-Tiki på vært fornuftige.
Kristoffer

Hei Thore,
Det er riktig at aksjefondene våre har og har hatt en viss grad av sammenfallende investeringer. Dette vil du også se i fremtiden. Graden av ”overlap” har blitt noe redusert de siste årene. SKAGEN Vekst har bias mot det norske aksjemarkedet (min. 50%), mens SKAGEN Kon-Tiki har bias mot vekstmarkeder. SKAGEN Global er mer globalt balansert. En fordeling mellom fondene vil avhenge av den enkeltes preferanser og øvrig spareformue.

Kristian

Hei Thomas,
Så langt har den fundamentale utviklingen i selskapet vært bedre enn aksjekursutviklingen.

Kristian

Hei Svein,
Hvor fornuftig det vil være å delta i en emisjon i Crew Gold vil avhenge av hvilken avtale selskapet får med sine kreditorer. SKAGEN Vekst sine interesser i selskapet er hovedsakelig som eier i tre av selskapets obligasjonslån.
Kristian

Hei,
SKAGEN Vekst har i forbindelse med emisjonen i Norwegian Property (omtalt i Kapital som ”Norwegian Flopperty”) økt investeringen i selskapet betydelig. Undervurdert: Vi mener aksjekursen må dobles (fra emisjonskurs) for å være på linje med de fundamentale verdiene i selskapet.
Upopulært: Ledelsen har ikke det beste omdømmet (jfr. Kapitalartikkelen), spesielt etter det håpløse oppkjøpet av Norgani Hotels. Selskapet er i ferd med å bytte ledelse.
Underanalysert. Få norske analytikere, og meg bekjent ingen utenlandske analytikere har analysedekning av Norges største privateide børsnoterte eiendomsselskap.
Se ellers i statusrapporten for SKAGEN Vekst for juni for en nærmere begrunnelse for investeringen i Norwegian Property.
Kristian

Hei Laffen,
Se tidligere svar, så lenge renten er lav og inflasjonen er lav, og selskapene fortsatt er behagelig priset vil markedet stige. 
Kristoffer

Hei Kristian
Å spare månedlig er alltid fornuftig, og en av fordelene med en månedlig spareavtale i aksjefond er at du får kjøpt flere andeler for samme sparebeløp når fondskursene er lave. Hvilket nivå du skal legge den månedlige sparingen på, og hvilke produkter du skal spare i, må tilpasses din egen situasjon. Du sier noe om tidsperspektiv og sparemål, men for å kunne gi deg en konkret anbefaling så trenger vi å vite mer om din økonomiske situasjon, hvordan du opplever svingninger i markedet og hvilken avkastning du forventer.
For å diskutere din konkrete situasjon ber vi deg derfor ta kontakt med en av våre formuesforvaltere på telefon 04001. Det hadde vært hyggelig hvis vår avkastning kunne bidra til at du fikk kjøpt deg en Audi A6! 
 
Arild Risanger Sunde, formuesforvalter

Hei Robert,
Inflasjon er pengenes verste fiende. Pengene blir mindre verd i takt med prisstigningen. Hvis en ikke har renter som fullt ut kompenserer for inflasjonen vil også bankinnskudd bli redusert i kjøpekraft over tid. I tider med inflasjon er realverdier den beste måten å få opprettholdt sine verdier på. Gull har også vært brukt som inflasjonsbeskytter (selv om gull ikke gir rentekompensasjon, men der investorpreferanser visstnok skal sørge for at gullprisen stiger). En mer logisk inflasjonsbeskytter vil være eiendom med lange leiekontrakter der leiene justeres løpende med inflasjonen eller såkalte realrenteobligasjoner (som du finner i både SKAGEN Avkastning og SKAGEN Tellus) der renten vil være en avtalt realrente + inflasjonspåslag. Aksjer er også i stor grad realverdier. Bedriftene eier bygninger og produksjonsmidler som gjerne stiger i verdi i takt med den generelle prisstigningen. Hvis en ser bort fra at en del bedrifter kan få redusert sine fortjenestemarginer i et høyinflasjonsklima (stadige prisendringer har ofte en kostnad) kan en se på aksjer generelt som en god inflasjonsbeskytter.
Kristian

Hello Jan,
There are few clear signs yet, that central banks and sovereign investment funds in Asia and the Middle East are substituting euro-assets for dollar assets in their port-folios. That could happen, of course. But I do not think that the reason for such a shift will be political. It could come about through a more general lack of trust in nominal dollar denominated assets, both within the U.S. and abroad, as a result of excessive public borrowing in the US and a fear that the Fed is not ready to hike short interest rates as necessary in order to contain inflation. We have taken such a scenario into account our bond funds. SKAGEN Tellus and SKAGEN Avkastning have invested in inflation protected U.S. securities, and the currency exposure is hedged.

Regards
Torgeir

Hello Jan,
Your question touches on quite a complicated and interrelated process. Clearly at first sight the size of the stimulus packages in US and Europe is mind-boggling and are in their own right impressive numbers, even in relative terms. The national debt has increased and this could have a negative effect on future government budget or adverse currency effects under current EU-restrictions. However, these EU deficit-restrictions will not be followed. As far as interest rates are concerned, you are referring to the classic “crowd-out” effect of government debt increasing overall interest cost; this is actually not what has happened historically. Look at the Reagan years for interesting reflection in this regard.
 I also want to highlight the dynamic of debt being reallocated in the economy as we speak; US consumer’s savings rate approaching 10 percent (from under 0 the last years) repairs quite a lot of private balance sheets quite quickly while the government debt increases. This has implication on both interest rates, tax rates, trade deficits and your other question: Inflation.
If inflation indeed is a monetary phenomena we will indeed have a higher inflation going forward if the number of paper-pieces stay the same. However, again I want to use a caveat; why this money was issued important – not to accelerate positive economic growth but the repair large and hard damage and destruction of existing capital in the western economies, a highly deflationary turn of events.

Filip

Hei Krsitian.
Så lenge jeg har levd har det vært kroniske dommedagsprofetier, fra atomnedsmelting i 50- og 60-årene, Global istid og ressursmangel i 70-årene, finanskollaps de siste 25 årene som følge av at våre amerikanske venner sparer for lite.  Det eneste vi vet er at en fornuftig verdibasert investeringsfilosofi de siste 50 årene har 100-doblet pengene dine - uavhengig av dommedag. Ifølge mayakalenderen går verden for øvrig under den 21 desember 2012, samt at vi sannsynligvis får en meteoritt i hodet.  Etterpå kan vi anta det blir boom i sementbransjen.
Kristoffer

Hei Hans.
I utgangspunktet driver ikke aksjefondene våre med valutasikring. Fondenes plasseringer er spredt over hele verden slik at global spredning i investeringene er valutasikring i seg selv. Til tider kan fondene likevel ha mindre sikringsposisjoner for å redusere kurssvingninger. Som aksjesparer i et globalt fond vil din største valutarisiko være knyttet til din hjemmevaluta eller den valutaen du ønsker kjøpekraft i. Eksempelvis vil du som svensk aksjesparer i globale aksjer ha risikoen mot en styrking av SEK (Verdien i SEK av de globale aksjene vil da alt annet like falle). På samme måte vil den største valutarisikoen for en norsk aksjesparer som ønsker kjøpekraft i NOK være knyttet til utviklingen i den norske kronen. Om valutarisikoen til den enkeltes hjemmevaluta ønskes valutasikret blir dermed et individuelt spørsmål som vi som forvalter av fondene ikke tar hensyn til.
Kristian

Hei Frode.
Vi har betydelige faste kostnader for å kunne drive en god forvaltnings- og kundeorganisasjon. For å kunne drive en forsvarlig og solid bedrift trenger vi faste inntekter også. Vi som forvaltningsselskap går ikke med noe betydelig overskudd på de lave faste honorarene. For det meste går de faste honorarene med til å dekke driftskostnader. Å leve kun av variable honorarer ville innebære en betydelig økonomisk risiko for forvaltningsselskapet som ikke vil tjene verken selskapet eller kunden.

Hilsen Harald

Hei.
Det var en kraftig kronsvekkelse mot euro i desember i fjor. Med svakere krone steg fondskursen til SKAGEN Tellus målt i kroner. Så hvis man kjøpte fondsandeler i siste del av desember eller i begynnelsen av januar i år, har man fått negativ kroneavkastning. Det er viktig å presisere at SKAGEN Tellus er et eurobasert fond, og at det ikke passer for andelseiere som ikke er berett til å håndtere bevegelser i vekslingskursen mellom kroner og euro, bevegelser som kan være store, og uforutsigbare, på kort sikt. Jeg vil ikke spå hvilken vei kronen skal gå mot euro på kort sikt. Handelsvektet er kronen nå litt sterkere enn det som har vært normalleiet de siste årene. Det kan kanskje tale for at kronen skal svekke seg noe over tid. Men den kan selvsagt også gå enda sterkere, i hvert fall i på kort sikt. Om du ønsker å plassere penger i et obligasjonsfond uten å den type valutarisiko som SKAGEN Tellus er eksponert for, vil jeg anbefale SKAGEN Avkastning.

Situasjonen i Sør-Afrika kan ikke sammenlignes med den i Zimbabwe. Sør-Afrika er et relativt fattig land, men det er et demokrati med et fungerende statsapparat. Og sentralbanken er uavhengig, med et inflasjonsmål på 4,5 prosent. Sør-Afrika har vært en god investering for SKAGEN Tellus, og vi har fortsatt tro på ”caset”.  Det er rom for ytterligere fall i de lange rentene og randen vil kunne styrke seg på økt inflasjonsfrykt i OECD-landene, noe som vil kunne dra opp gullprisen og dermed trolig også randen.
Torgeir

Hei Christian.
Etter  1 verdenskrig har vi hatt et forløp hvor de første årene i et ti-år har gitt økonomisk tilbakeslag, Årene fra 2/3 til 6/7 har gitt god vekst og lav inflasjon.  Årene 7/8 tiltagende ubalanser og svingninger, året 9 tilbakevending til ”normalitet ” og godt aksjemarked, og 10-året med kraftig korreksjoner.  Det er fristende å se dette mønsteret denne gangen også, fordi de siste par årene har rettet opp en del ubalanser globalt, dvs økt sparing og produksjon i USA/UK og økt forbruk i Globale Vekstmarkeder.  Men kuren denne gang – som i 1999 – og 1988/89  er oppnådd med kunstig, billige penger.  Dette skaper usikkerhet for 2010, 2011.   Kina – og India – kan bli paradigmeskiftet men dette er ingenlunde sikkert.  Det som er sikkert er at SKAGENs investeringsfilosofi over tid generer merverdier fordi vi finner lavt prisede selskaper som stort sett er i stand til å dra nytte av paradigmeskifter .
Kristoffer

Hei Olav.
For investering i aksjefond er forutsetningen at du har en klar oppfatning om egen vilje / evne til å håndtere risiko, og hvor store svingninger du tåler. Du må være innstilt på å ha et langsiktig spareperspektiv på minst 5 år. I et så langt perspektiv som 10 år bør man oppnå en hyggelig avkastning på sparepengene sine med plassering i våre aksjefond. For å redusere "timing" -risikoen vil jeg anbefale deg å evt gå gradvis inn i markedet etter samme prinsipp som ved en spareavtale. En mulig løsning kan være, som du selv skisserer, å ta det totale beløpet du har bestemt deg for å investere - dele dette opp og spre inngangen på de neste 4 til 8 månedene. 
Ring oss gjerne på telefon 04001 hvis du ønsker en diskusjon på din konkrete situasjon.
 
Arild Risanger Sunde, formuesforvalter

Hei Kjetil,
Forvalterne for hvert fond gjør egen vurdering om portføljevekt og konsentrasjon av posisjoner. Som du sikkert har observert er det betydelig forskjell mellom våre tre fond i denne sammenheng.

En posisjon i våre fond får ikke være 10 prosent eller mer, selv om det fortjener det (regulering); men generelt er posisjonen en refleksjon av tro på framtida risikojustert avkastning potentiale og til en vis grad hvordan resten av portføljen er eksponert til den bransjen eller muligheten. Det er korrekt som du observerer at blant SKAGEN Globals topp 10 posisjoner, alle i ulike bransjer og/eller land, så er de 3-5 prosent vekt og dette er oftest ambisjonen. Samsung er unntaket som bekrefter regelen, og det er ju hyggelig da aksjen har steget mer enn 80 prosent (lokal valuta) hittil i år!
Filip

Hei Petter.
Det er riktig at fondene våre (spesielt SKAGEN Vekst) er investert  i supplysektoren. SKAGEN Vekst er investert i Solstad Offshore, Dof, Siem Offshore, Farstad Shipping og Havila. SKAGEN Kon-Tiki har nylig investert i Deep Sea Supply. Det stemmer at det fortsatt er stor ordrebok av supplyskip hos mange verft. Ordreboken er imidlertid fallende (kanselleringer og nesten ingen nye kontraheringer). Jeg tror etterspørselen etter de største og mest sofistikerte skipene vil absorbere nybyggene. Dette har sammenheng med levering av mange nye og store rigger samt vekst innen flytende produksjon og dypvannsoperasjoner generelt og i Brasil spesielt. Markedet for mindre supplyskip (AHTS < 15.000 BHP og PSV < 3.000 DWT) tror jeg kan bli preget av overkapasitet og lave rater.

Kristian

Hei Robert.
Det at størrelse på forvaltningskapitalen kan være til hinder for gode forvaltningsprestasjoner er noe vi har vært og er oppmerksomme på. Det var bakgrunnen for at vi for et par år siden søkte og fikk aksept fra Kredittilsynet om at vi kunne innføre ”soft close” (høye tegningshonorarer) hvis vi mener at størrelsen på forvaltningskapitalen er til ugunst for eksisterende andelseiere. Så langt har vi vurdert det slik at størrelsen på forvaltningskapitalen ikke er til hinder for at fondene våre skal kunne levere høy risikojustert avkastning.

Kristian

Hei Nils.
I år har den norske delen av SKAGEN Vekst utviklet seg dårligere enn Oslo Børs. Den utenlandske delen har imidlertid utviklet seg bedre enn den norske og på linje med Oslo Børs (til tross for at verdensindeksen ligger ca. 30% bak). I fjor var bildet motsatt. Se gjerne foil nr. 7 i siste statusrapport som viser relativ prestasjon på den norske delen (mot Hovedindeksen) og den globale delen (mot verdensindeksen) av fondet. Vi er opptatt av å se hele fondet under ett når porteføljen komponeres og ikke lage en norsk portefølje og en global portefølje. Vi har derfor valgt å investere i en del ”særnorske” næringer som olje, oljeservice og råvarer i den globale delen av fondet. Den globale delen har derfor hatt relativt større svingninger enn den norske. Jeg mener fondet likevel må bedømmes på den totale prestasjonen. Over tid har SKAGEN Vekst systematisk levert høyere avkastning enn Oslo Børs med mindre risiko (svingninger/standardavvik).

Kristian

Hei Geir.
Fripolser utstedes når man slutter i en bedrift som har såkalt ytelsesordning for de ansatte.   I SKAGEN tilbyr vi kun innskuddspensjon for våre kunder. Fripoliser kan derfor dessverre ikke flyttes til SKAGEN,  da vi ikke har konsesjon til å forvalte disse.

Vi anbefaler at du tar kontakt med vår samarbeidspartner Silver for flytting av dine fripoliser.
MVH

Birthe Jensen, formuesforvalter SKAGEN Pensjon

Hei Erlend.
Skagen Vekst har i lang tid vært eier i Norske Skog. Det har vært en feilinvestering og verdifallet har vært betydelig. Jeg er enig med deg i at selskapet har store utfordringer på flere områder. Avispapirmarkedet i den vestlige verden er i strukturell nedgang (elektroniske medier). Konjunkturene er/har vært dårlige, noe som rammer avisene (mindre annonsevolum). I tillegg er den største konkurrenten Abitibi Bowater gått konkurs i år, noe som kan ha medført prisdumping. I allefall er p.t. amerikanske priser langt under de europeiske (noe som vil være en stor utfordring i kommende prisforhandlinger). I tillegg er Norske Skog sårbare for fall i USD (mer lønnsomt for Nordamerikanske produsenter å eksportere til Europa).

Grunnen til at vi ikke har solgt oss ut, til tross for de krevende markedsforholdene, er at selskapet har en god eksponering mot vekstmarkeder (der avispapirforbruket er stigende) og at gjeldsbetjeningsevnen ikke er noe problem for selskapet de neste par årene. Selskapet har kuttet en god del gjeld de siste årene og har en god likviditetssituasjon i forhold til forfallstrukturen på gjelden. I tillegg betaler en kun 15 øre for hver krone i egenkapital ved dagens kurs. En situasjon som er p.t. der omtrent alle produsentene taper penger vil ofte fremtvinge endringer på tilbudssiden. I dagens situasjon vil enhver forbedring av markedssituasjonen antagelig medføre store kursutslag. P.t. utgjør Norske Skog ca. 0,7% av SKAGEN Vekst og fondet er selskapets 4. største eier med en eierandel på ca. 3%.
Kristian

Hei igjen Erlend.
Vi har et utmerket forhold til Nordnet. Generelt er vi i SKAGEN fokusert på å distribuere våre fond selv i Norge. Egen distribusjon utgjør 85-90% av kapitalen vår i Norge. Med 26% av det norske aksjefondmarkedet er vi fornøyd med den størrelsen vi har. Vi har ikke vært fokusert på å utvide distribusjonsnettet vårt. Vi ønsker ikke å vokse bare for å vokse.

Vi har gjennom mange år hatt ekstern distribusjon på to områder. 1) Pensjonsmidler og da særlig unit linked. Dette fordi mange av våre kunder har midler i unit linked ordninger og vi har ikke ønsket selv å drive et fondsforsikringsselskap 2) Sparebanker og Skandiabanken. Dette var avtaler som ble etablert tilbake i 2002/03. Vi er generelt meget fornøyd med disse avtalene og ønsker å forsette med dem, men vi ser altså ikke behov for å utvide distribusjonsnettet vårt videre i Norge.
Harald

Hei
Som følge av vår verdibaserte filosofi tenderer vi til å gjøre det bedre enn markedet ved kraftig nedgang, som i fjor og 2002,  og likeledes i  de første oppgangstider som 2003 og i år.  I 2006 og 2007 klarte vi også et resultat bedre enn markedet, men det er klart at filosofien passer bedre i et ikke spekulativt, momentdrevet marked som nevnt.
Kristoffer

Hei Kjell-Erik
Det är riktigt att SKAGEN Høyrente inte omfattas av innskuddsgarantien och att det därför är lite högre risk i fonden än om man sätter pengarna på bankkonto. Det finns ofta en del bankkonton som ger en högre ränta än vad SKAGEN Høyrente ger för tillfället, men över en lite längre period står sig ofta fondens avkastning bra. Vid en jämförelse av bankkonton är det också viktigt att se på eventuell bindningstid, beloppsbegränsning och andra detaljer så man inte jämför äpplen och päron.

Situationen är dock lite speciell just nu så en liten fördjupning i ämnet kan kanske vara på sin plats. SKAGEN Høyrente har som målsättning att ge en bättre avkastning än norska tremånaders interbankräntan (Nibor) och att därigenom vara ett attraktivt alternativt till vanligt banksparande. Interbankräntan är den ränta som bankerna lånar pengar sinsemellan och den ligger vanligtvis högre än den ränta bankerna erbjuder kunderna. Den sista tidens turbulens har gjort att banker och bankrisk kommit i fokus och diverse statliga subsidier erbjuds bankerna så de kan fortsätta låna ut pengar. I den här vevan har många banker valt att gå tillbaka till basverksamhet och fokusera på vanlig in- och utlåning. Eftersom de flesta banker har mer utlåning än inlåning lånar de normalt pengar i räntemarknaden. Nu önskar en del banker göra sig mindre beroende av räntemarknaden och de erbjuder istället bra villkor på konton för att öka andelen innskudd. Som en konsekvens är bankernas kontoränta förhållandevis bra för närvarande.
Mvh
Ola Sjöstrand

Hei Håvard
Du har rett i at statsobligasjonene til USA, større europeiske økonomier og Japan steg i kurs når markedet falt i 2008. Det samme har vi sett i noen, men ikke alle tidligere nedgangsperioder i aksjemarkedet. Vi er langt fra sikre på at det alltid er slik at amerikanske og japanske statsobligasjoner alltid vil være verdens trygge anker i urolige perioder.  Vi er enige i at obligasjonsfondene våre hadde en negativ utvikling sammen med aksjemarkedene i 2008. Jeg mener vi har en spredning på hvilke statsobligasjoner vi er investert i obligasjonsfondene våre som fremover vil gi en god spredning av risiko for en investor som også er investert i aksjemarkedet.

Vi vet også at en del aksjefondskunder velger pengemarkedsfondene våre som risikodempende alternativ.

Jeg mener vi kan tilby kundene våre et godt utvalg av fond med forskjellig risikoprofil. Selvsagt kunne vi satt sammen disse i et kombinasjonsfond, men ulempen ville samtidig vært at kundene våre har forskjellige risikopreferanser. Utfordringen er å lage et fond som dekker tilstrekkelig mange kunders behov.

Hilsen Harald Espedal

Hei Edgar.
Som hovedregel investerer vi i børsnoterte selskaper med velprøvd forretningsmodell. Dette vil ekskludere det jeg oppfatter du mener med gründerselskaper eller ventureselskaper.
Kristian

Hei Anders.

Med fallende oljepris fra juli 2008 og tørke i kredittmarkedet, samt Seadrills kjøp av 9,9% i Pride, ble utbyttedrømmene knust. Ship Finance, som Seadrill gjorde salg og tilbakeleie avtaler med fikk plutselig ikke billig finansiering og oljeprisfallet satt et vist press på ratene.

Det vi nå ser en oljepris som er godt fra 40 til 70 USD, et bedre fungerende kredittmarket, samt at Seadrill nå er fullfinansiert, har solgt en rigg og fått reforhandlet avtalen om levering av nye JU rigger. I tillegg ser selskapet ut til å gjøre en gevinst på ca. 100m USD (1 krone pr aksje) på investeringen i Petromena gjeld. Situasjonen er dermed gått fra strålende, til mørk til lys igjen.

Vi tror Seadrill igjen kan begynne å betale utbytte fra og med 3. kvartal og neste år kan vi få et utbytte på 0,5-1 USD eller 3-6 kroner. Husk at Fredriksens måte å ”selge” seg ned i sine selskaper på er å betale utbytte  – tenk tilbake på Frontline som betalte 33,65 USD eller 204 kroner i utbytte i perioden 2004-2008. La oss håpe utbyttene kommer. Kanskje sier de noe om dette etter resultatene på ettermiddagen den 28. august.
Knut Harald Nilsson, porteføljeforvalter SKAGEN Kon-Tiki

Hei Emil.
Om norske statsobligasjoner: Det ligger innenfor vårt mandat å plassere penger i norske statsobligasjoner, og med inflasjonsmål og flytende valutakurs passer Norge også inn i vårt investeringsunivers. Så langt har vi ikke vært investert i norske statsobligasjoner, dette fordi vi ikke har vurdert dem som spesielt undervurderte.

Om den norske kronen: Du skriver at kronen kan komme til å gå sterkere fremover. det kan godt være, men kronen er labil og den kan også snu nedover igjen. Vi vurderer det ikke slik at kronen fundamentalt sett er undervurdert. Ifølge våre bereg-ninger er prisnivået i Norge nå ca. 30 prosent høyere enn i eurosonen. Vi har høyere levestandard enn gjennomsnittet i eurosonen, så prisnivået vårt skal nok ligge noe over eurosonen. Men trolig ikke fullt så høy som nå. Og om prisnivået skal ned når vi typisk har litt høyere inflasjon i Norge enn i eurosonen, må kronen svekke seg. Dette er i korte trekk den langsiktige analysen. Hva som skjer på helt kort sikt er svært vanskelig å si noe bestemt om. I alle fall ikke nok til at vi kjøper norske papir kun fordi vi tror på en kroneappresiering.

Om sørafrikanske statsobligasjoner: I forhold til norske forhold er den politiske situasjonen i Sør-Afrika mer labil, selv om president Jacob Zuma og hans parti (ANC) har et solid flertall i folket bak seg. Tross manges spådommer har Zuma fremstått som moderat i den økonomiske politikken, med noen sentrale utnevnelser som har overrasket markedene positivt. Som alle andre investeringer er også denne forbundet med risiko, men vi har tro på god avkastning på vår investering, både knyttet til renteutviklingen og randkursen. (Investeringen i Sør-Afrika er ikke valutasikret.)

Om måling av amerikansk inflasjon: Ingen konsumprisindekser er perfekte, men den amerikanske er trolig en av de beste etter at man gjorde noen justeringer for en del år siden. (Etter anbefalinger fra Boskin-kommisjonen.) Det er ingen grunn til å tro at man politisk sett manipulerer KPI-tallene. Hvis prisnivået stiger, så stiger også KPI, og da oppjusteres hovedstolen på vår amerikanske inflasjonsbeskyttede obligasjon.

Hilsen
Torgeir

Hei Andre
Det beste er å spørre investeringsdirektøren eller din formuesforvalter. Vi gjør imidlertid hva VI KAN. Ring Kundeservice på telefon 04001 dersom du ønsker nærmere rådgivning.
Kristoffer

Hei Andre
Jeg vet at det i aksjemarkedet vil komme både korreksjoner og det en kan kalle et nedgangsmarked (bearmarket). Jeg bruker ikke mye tid og energi på å prøve å time kortsiktige korreksjoner i aksjemarkedet. Ofte er kortsiktige markedsbevegelser drevet av psykologi og ikke fundamentale forhold. Det er sannsynlig at vi høst vil få måned(er) med negativ avkastning i aksjemarkedet (basert på statistikk). Hvilke(n) det vil bli har jeg ingen peiling på og har heller ingen ambisjoner om å prøve å time..
Kristian

Hei Arild.
SKAGEN  Kon-Tiki har i sin levetid vært en av  de beste investeringene man kan sitte med globalt.  Vi regner ikke med at dette vil endre seg med det første, men mennesket spår, markedet rår. 
Kristoffer

Hei Kjell-Arild.
Tendensene var der i sommer, men i august har klimaet kjølnet noe som følge av fykt for innstramning av pengepolitikken.  Vi har ennå ikke nådd bobleverdsettelse, men A-aksjene var tett på for et par uker siden.  Med andre ord, ikke stor grunn til bekymring, men problemstillingen vår –dvs Kon-Tikis, er at det er få attraktive lavt prisete, underanalyserte selskaper der. Derav vår store undervekt – kinesisk vekst vil etter vårt syn begunstige selskapene rundt som er lavt vurderte – mer enn direkte de kinesiske.
Kristoffer

Hi Geert.

We bought DRD Gold on significant unhedged exposure to goldprice, high security of resourcebase and  no financial risk.  We are still evaluating this investment.
Kind regards Kristoffer