Spar til resten av livet - men hvordan?

Hei Ida

Det er gode omfattende spørsmål du stiller og som det ikke finnes noe fasitsvar på. Jeg vil dog gjerne komme med noen betraktninger angående din henvendelse. Når det gjelder prosent av inntekt til sparing og prosent av inntekt til forbruk er dette individuelt fra kunde til kunde. Det vil være avhenging av faktorer som din alder, har du familie å forsørge, din totale inntekt, din gjeld (om du har det) med mer. Hvor mye du bør spare vil da være avhengig av hva du ser deg i stand til å sette til side til pensjonssparing etter at faste og variable utgifter er trukket fra din inntekt.

Da jeg ikke vet din alder jeger jeg ved en tabell som viser hva en spareavtale kan gi i sum på ulike tidshorisonter og avkastningsforventninger. En grei tommelfingerregel er å huske at jo lenger du sparer desto mindre trenger du å spare i måneden for å oppnå et godt resultat.

I tillegg til tidshorisont på sparingen avhenger fondsvalget blant annet av sparemål, holdning til risiko, erfaring og behov for kapital i spareperioden. Med bakgrunn i den informasjonen du har gitt kan jeg bare vise hva verdien av din sparing kan bli med ulike forutsetninger.

Tabellen viser at når man skal spare over lang sikt utgjør små differanser i avkastningen mye på sluttbeløpet. Det er derfor viktig at man plasserer langsiktige sparepenger der forventet avkastning er høyest. Aksjefond gir høyere forventet avkastning enn bank og obligasjoner. Fondets kurser vil svinge, men i det lange løpet vil tiden jobbe for deg og spareavtalen gjøre at gjennomsnittskusen din over tid blir god. Forbeholdet er at man også sparer når fondets kurser går ned.

Dersom du sparer kr 1000 i måneden i 20 år og oppnår en gjennomsnittsavkastning på 4% vil sluttbeløpet være 365 014. Dersom gjennomsnitts avkastningen hadde vært 8% kan du lese av tabellen at sluttresultatet ville blitt 572 603. 

Hva fremtidig avkastning blir er utsikkert og vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som følge av kurstap.

Ta gjerne kontakt med oss på tlf 04001 eller prøv vår sparekalkulator for å se hva sparingen din kan bli under andre forutsetninger.

Vennlig hilsen
Liv Berit

Hei Arild,

I ditt yrkesaktive liv har du antagelig vært med i diverse ulike pensjonsordninger via arbeidsgiver. Som selvstendig næringsdrivende kan du, etter dagens regelverk spare inntil 4% av den inntekt du har mellom 1-12 G (G = folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr. 75.641). Det er ingen samordning mellom det du sparer i en slik ordning og tidligere pensjonsavtaler du har vært medlem i.

Pensjon er langsiktig sparing. Selv små forskjeller i avkastning utgjør mye penger over tid. Selvstendig næringsdrivende kan spare inntil kr. 33 280 for 2010 årlig i en innskuddspensjonsordning.

Pensjonsfordeler for selvstendig næringsdrivende:

• Trekk fra kostnadene til pensjonsordningen
• Fritt valg av pensjonsleverandør
• Velg en leverandør som gir deg god avkastning

 Det er enkelt å opprette en pensjonsordning i SKAGEN. Ta kontakt med oss på telefon 04003 eller send en e-post til så hjelper vi deg. Ønsker du å flytte din eksisterende pensjonssparing din til oss hjelper vi deg gjerne med det også.

 Vennlig hilsen
Birthe

Hei Alf.  I en innskuddspensjonsordning er det alle innbetalte beløp + avkastning som danner grunnlaget for din pensjonssaldo ved pensjonstidspunkt. Fra og med 1.1.2011 er det mulighet å ta ut pensjon fra fylte 62 år.  Dette gjelder både private pensjonsordninger og pensjon fra Folketrygden.  Man kan velge å ta ut full pensjon (om man har tilstrekkelig opptjent) eller jobbe (litt eller mye) og ta ut pensjon samtidig.

Vennlig hilsen
Birthe

Hei Olav.  Det er fullt mulig å etablere en pensjonsavtale med tilbakevirkende kraft for skatteåret 2010.  Inntekten defineres som Personinntekt etter næring.  Det begynner dog å haste litt med etablering av avtale for skatteåret 2010.  For å være sikret at avtalen er igangsatt, og at trekk for 2010 blir foretatt, har vi i SKAGEN satt en frist til 15.mars 2011.

Ta kontakt med oss på telefon 04003 eller send en e-post til så hjelper vi deg.

Vennlig hilsen
Birthe

Hei Ellen. En fripolise er noe du får når du har vært medlem av en ytelsespensjonsordning. Om det lønner seg å flytte denne til en annen leverandør kan du få tilbud på av de som tilbyr forvaltning av fripoliser.

SKAGEN kan ikke selv motta fripoliser, men vi samarbeider med fripoliseselskapet Silver.

Klikk her for å få et tilbud på flytting av fripolise

Vennlig hilsen
Birthe

Hei Julie. 
Beholdningen du har på pensjonskapitalbeviset (både dette og andre du måtte ha/få) er bundet til du skal gå av med pensjon. Du velger selv om du vil ha det fortsatt stående i våre fond eller flytte det til nåværende pensjonsordning. Før flytting bør du sjekke hva den nye pensjonsordningen investerer i og om du kan velge sammensetning selv. Det vil bety mye for fremtidig pensjon hva du investerer pensjonsmidlene i. Husk at selv små forskjeller i avkastning kan bli mye penger over tid.

Vennlig hilsen
Birthe

Hei Kristoffer,
Jeg pleier å anbefale spareavtaler for langsiktig fondssparing. En spareavtale passer for de aller fleste. For de som ønsker å:
- Spare pengene som en har til overs hver måned.
- Spre innskuddene i aksjemarkedet over tid, for å unngå å kjøpe fondsandeler på et dårlig eller ugunstig tidspunkt.
- Sette av penger, for eksempel hele eller deler av barnetrygden, for å gi barnet noen penger å rutte med når det skal studere eller etablere seg.
- Kjøp av sykkel, moped, motorsykkel, bil, båt, hus, hytte, pensjonisttilværelse osv.

Minste beløp for spareavtale i SKAGEN Fondene er 250 kroner i våre aksjefond, og 1 000 kroner i våre rentefond. Det er ingen bindingstid for sparingen og du kan når som helst endre på spareavtalen både med hensyn til beløp, overhopp eller fondssammensetningen.

De fleste av oss har noen ekstra kroner til rådighet hver måned. Å sette disse pengene inn i aksjefond, gjennom en spareavtale, kan være meget lønnsomt. Gjennom en spareavtale kan du oppnå høy avkastning med en betydelig lavere risiko enn om du skulle gå inn med et større engangsbeløp.

Gjennom en spareavtale med månedlig innskudd kjøper du andeler i ett eller flere fond for et gitt beløp. Dette trekkes av din bankkonto på en bestemt dato i måneden. Dette gjøres uavhengig av om aksjemarkedet og fondenes andelsverdier går opp eller ned. I dårlige tider får du kjøpt ”billige” andeler, mens i gode tider blir andelene dyrere.

 Gjennomsnittskursen din over tid blir imidlertid god, mye som følge av at du gjennom spareavtaler ”tvinges” til å kjøpe også når aksjene er som billigst. Med spareavtale unngår du fellen mange går i, nemlig å kjøpe aksjefond i nærheten av en topp og selge i nærheten av en bunn.

Dersom du har et beløp du kan sette av nå og det kun skal stige fremover vil det selvfølgelig være mest lønnsomt å sette inn hele beløpet på en gang. Men dersom det faller vil det være mest lønnsomt å gå inn litt gradvis slik at du får flere andeler for samme kjøpesum.

Det er umulig å vite om kursene stiger eller faller i nærmeste fremtid og det kan derfor være greit å gå inn gradvis, for å redusere risikoen. Samtidig vil dette være en ulempe dersom det kun stiger fremover.

Håper dette var til hjelp for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med oss for spørsmål til dette.

Vennlig hilsen
Liv Berit

Hei Petter,

SKAGEN har besluttet å ikke tilby individuell pensjonssparing (IPS) til nye kunder lenger. Den viktigste årsaken til det er at vi mener IPS ikke er et gunstig spareprodukt for kundene våre. Siden IPS ble lansert i 2008 har den møtt mye motbør fra fagmiljøene, først og fremst på grunn av at skattebesparelsen kunden oppnår ikke står i stil med skattebelastningen kunden må ta når IPS-ordningen kommer til utbetaling ved pensjonsalder. For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i feks fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen minus skjermingsfradraget, mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS.

Vi mener imidlertid det er lurt å spare til pensjonsalderen, selv om vi altså har sluttet å tilby IPS. For langsiktig sparing til pensjon er fondssparing å anbefale. Du kan lese mer om spareavtaler og hvordan du kan opprette en spareavtale i våre fond på våre nettsider

Håper dette var oppklarende. Ta gjerne kontakt med oss på tlf for ytterligere forklaringer.

Vennlig hilsen
Liv Berit

Hei Roar. 
Det er dessverre ikke mulig å spare privat på avtalene du har flyttet til Silver.  Ifølge Silver er dette heller ikke lønnsomt for deg å fortsette å spare på en slik avtale.  Dersom du har lang tid igjen til pensjonsalder foreslår vi at du oppretter en spareavtale i SKAGEN Fondene  og sparer til pensjon i tillegg til det du måtte få av ytelser fra private pensjonsordninger og Folketrygden.

Vennlig hilsen
Birthe

Hei  Karin,

Hvilken type fond du skal velge, eller kombinasjonen av disse avhenger av hva du ønsker å oppnå, og den risikoen du er villig til å ta for å oppnå målet ditt. Du sier at du har en plan om å gå av om 7 år, men du forteller ikke hvor mye du ønsker i årlige/månedlige utbetaling i tillegg til din forventede pensjon, og hvor lenge du ønsker at utbetalingen skal vare. Du oppgir heller ikke hva du har i sparekapital i dag og hva du evner å spare i måneden. Jeg vil derfor anbefale deg at du tar kontakt med oss på telefon 04001 slik at vi sammen kan kartlegge din økonomi og sammen lage en strategi for pensjonssparingen.

Under skal jeg likevel komme med noen generelle betraktninger angående pensjonssparing.  

For mange skjer salg av aksjefond i forbindelse med pensjonen. Dette er i tråd med at man skal ta lavere risiko (noe som gir større forutsigbarhet og stabilitet i verdiutviklingen på fondsbeholdningen) etter hvert som tidshorisonten for sparingen blir kortere. På den annen side lever vi stadig lenger og du som flere andre ønsker å begynne pensjonstilværelsen før de fylte 67år. At en skal nyte en pensjonisttilværelse i 15 – 20 år ligger altså i forventningene. Slik sett er det fornuftig å ha en del penger stående i aksjefond – uansett alder.

Generelt kan man si at midler som plasseres i aksjefond bør være langsiktig sparing. Som tommelfingerregel sier vi at en bør ha minimum 5 års tidshorisont på grunn av svingningene i fondskursene. Sett i forhold til din sparehorisont bør du absolutt kunne vurdere å sette opp en spareplan i våre aksjefond som gir høyest forventet avkastning på sikt. Når det er sagt skal du etter hvert som tidspunktet for uttak nærmer seg være påpasselig på egen risikoprofil og ikke minst din strategi for uttak. Skal du selge alt i en omgang eller spre uttakene over tid?

Setter du opp en spareplan på kr 4000 per måned over den neste 8 års perioden vil du sitte igjen med et forventet sluttresultat på vel 500 000. Da forutsetter vi 8% i gjennomsnittlig forventet avkastning i aksjefond og 4,5% i rentefond. Spørsmålet så er hvor mye du må ta ut årlig fra fondssparingen din for å opprettholde den levestandarden du ønsker. For mange kan uttaksavtale være løsningen.

Ta gjerne kontakt med oss på telefon 04001 eller send epost til så hjelper vi deg.

Vennlig hilsen
Liv Berit

Hei Ole

Mitt inntrykk er at din finansielle posisjon er svært solid. Du oppgir belåningsgrad i forhold til boligverdi på tilnærmet 0.  At du i tillegg har en bankkonto på 2 mill og aksjefond på vel 750 000 gir deg økonomisk frihet. Således virker det for meg som om du er i posisjon til kunne kan ta gradvis høyere risiko dersom du ønsker dette gjennom videre sparing eller flytting av oppsparte midler.

For å redusere risiko på en eventuell engangsinvestering kan inngangen spres på flere innganger. Fordelen med å spre inngangen i aksjefondene er at timingsrisikoen reduseres. Hvis det inntreffer en nedgangsperiode rett etter første inngang blir tapet langt mindre sammenliknet med et engangsinnskudd. Prisen en betaler for denne strategien kan være en lavere gjennomsnittsavkastning i spareperioden. Antall innganger avhenger av hvor mye du ønsker å sikre seg på timingsrisiko kontra risiko for at fondskursene også kan stige i denne perioden. Det finnes ikke noe fasitsvar på dette, men gjennom en rådgivningssamtale kan vi diskutere oss frem til en mulig løsning.

Du har gitt mye informasjon men altså ikke helt tilstrekkelig for at jeg skal kunne gi et konkret råd. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med en av våre formuesforvaltere slik at vi kan gi deg best mulig råd i forhold til din situasjon.

Dette var alt vi rakk i denne omgang. Takk for innsendte spørsmål. Husk at dere kan kontakte oss på .

Vennlig hilsen

Liv Berit og Birthe