Hva skjer nå?

Hei Jan-Erik
Gresk økonomi har krympet i den siste tiden. Jeg går ut fra at du sikter til konsekvensene av mislighold og en exit fra eurosonen. Om så skjer kan det ha smitte effekt til andre euroland, ved at folk får panikk og flytter pengene sine fra banker i utrygge land til banker i trygge land i Eurosonen. Dette kan bli svært vanskelig å takle for ECB, og risikoen er at kredittflyten stopper opp, noe som igjen kan gi en kraftig økonomisk nedtur. Hvordan dette påvirker oljeprisen avhenger av hvor bred resesjonen blir. Men sannsynligvis vil råvareprisene falle, noe som også påvirker norske selskap som lever av petroleumsvirksomheten.

MVH
Torgeir

Hei Håkon
Helt enig. Hvis hellas er Bear Stearns, så er Italia Lehman. Den italienske stat må nå refinansiere sine lån til renter på 5 til over 6 prosent. Over tid betyr dette at renteutgiftene øker kraftig som andel av statsinntektene, og da må man enten kutte i andre utgifter eller øke skattesatsene. Det siste har jeg lite tro på vil virke, skattesatsene er allerede så høye i Italia, og det meste av Europa generelt, at økte skattesatser gir lite i ekstra skatteinntekter. Det er samtidig vanskelig å kutte utgiftene, siden så mange av velgerne lever av statsinntekter, enten som pensjonister og trygdede eller som offentlig ansatte. Så man risikerer at gjelden øker videre som prosent av nominelt BNP fra dagens nivå på 120.

To ting må på plass for å sikre at ikke Iden italienske stat må kaste kortene: ECB må åpne sin balanse og garantere for en viss rentespread i forhold til tyske statsrenter. Som betingelse for en slik garanti må ECB forlange at politikken i Italia legges om, men utgiftskutt og reformer som får opp veksten i reelt BNP. Her har man mye å gå på. Italia er en gjennomregulert økonomi. Som i Hellas har de på mange måter en mer regulert og fet velferdsstat enn Norge. Og olivenolje gir ikke like mye mynt i statskassen som petroleumsinntekter.

MVH
Torgeir

Hei Egil
Jeg vet ikke om jeg følger deg helt. Credit Default Swaps – en form for sikring av statsgjeld – kommer nettopp til sin rett om stater misligholder sine forpliktelser. Sikter du til hva som skjer hvis også utstederen av CDS-er ikke kan stå ved sine forpliktelser?

Jeg handler ikke slike kontrakter selv, men etter det jeg forstår må utstedere av CDS-er legge inn pant, og verdien av dette pantet justeres med CDS-premiene. Dermed skal kjøperen av CDS-er være sikret mot motpartsrisiko. I kjølvannet av Lehman-konkursen var det mye snakk om at CDS-markedet ikke ville fungere. Men det gikk knirkefritt. Lehman-kreditorer som hadde kjøpt CDS-er fikk sine utbetalinger, og tapte derfor ikke på konkursen.

MVH
Torgeir

Hei Svein
I den siste statusrapporten, som ble lagt ut på vår hjemmeside i går, skriver jeg at målsetningen er en årlig avkastning på 5 prosent per år de tre neste årene – målt i euro.

Mht. EUR/NOK er det riktig at jeg for et par år siden antok at euroen ville styrke seg. Kort fortalt var argumentet at prisnivået i Norge var kommet svært høyt i forhold til prisnivået i Eurosonen, når begge prisnivåene måles i samme valuta. Du har rett, det skjedde ikke. Mht hva som skjer fremover er det svært usikkert i det helt korte løp. Jeg har ca 4 prosent av fondet i NOK-obligasjoner, noe som tilsier at jeg tror at euroen kan svekke seg litt til mot kroner.

På lengre sikt, derimot, tror jeg kronen vil svekke seg mot euro. Argumentet er i bunn og grunn det samme som for 2 år siden. Prisnivået i Norge er nå ca 50 prosent høyere enn i Eurosonen. Vi skal ha et høyere prisnivå, siden vi har en høyere levestandard – et høyt prisnivå er prisen for god velstand – men ikke så høy som nå. På lengre sikt, altså. Sveits har et prisnivå som ligger 60 prosent over Eurosonen. Så på kort sikt kan det godt være at kronen går enda sterkere. Mye avhenger av hva som skjer i Eurosonen fremover, samt hva som skjer i råvaremarkedene.

MVH
Torgeir

Hei Michael
Beklager, men P/B og P/E vurderinger er ikke mitt bord. Dette er mat for mine aksjeplukkende kollegaer. Du får stille spørsmålet til en av våre formuesforvaltere, som så kan videreformidle oppfatningen fra dem som forvalter våre aksjefond.

MVH
Torgeir

Hei Kristin
Den utløsende faktoren er at myndighetene brukte mye mer penger enn de tok inn i skatteinntekter i etterkant av finanskrisen. Et underliggende problem er at man i Europa har bygget opp velferdsstater som er svært dyre å drive, og som blir dyrere etter hvert som tiden går pga. aldringen av befolkningen.

Et annet underliggende problem, som henger sammen med det første, er forventninger om lav vekst langt frem i tid. Mht. hvordan problemene kan bli løst i Eurosonen: 1) ECB må støttekjøpe obligasjoner gitt en forutsetning om økonomiske reformer og sunn finanspolitikk; 2) Eurosonen må bli til Eurosonens Forente Stater (EFS), med en felles finanspolitikk og felles utstedelse av statsgjeld. Og så må EFS dempe sine velferdsstatsambisjoner.

MVH
Torgeir

Hei Mette
Se tidligere svar ang. ditt første spørsmål. Norge bidrar ved at vi låner penger til IMF som så låner ut penger til stater i nød. Her er det snakk om subsidierte lån. Norge bidrar også i den form at Oljefondet og andre aktører kjøper gjeld utstedt av Eurosoneland eller fond satt opp av Eurosonen. Her er det snakk om kommersielle motiv. Om vi skal hjelpe mer enn dette er et politisk spørsmål, hvis du med ”vi” mener norske skattebetaler.

MVH
Torgeir

Hei Leif
Nei, bekymringen er ikke helt uberettiget. Boliglånsrentene kan gå opp som følge av den mekanismen du beskriver. Men det avhenger av hva Norges Bank gjør med styringsrenten. De har rom til å kutte den med 225 basispunkter, og jeg har vansker med å se for meg at påslaget i interbankmarkedet blir så stort at ikke Norges Bank kan oppveie effekten om de vil. Om de vil, er noe annet. Norsk økonomi går bra enn så lenge og boligprisene er svært høye i et historisk perspektiv.

Begge hensyn taler for at Norges Bank kan komme til å akseptere en viss oppgang i interbankrentene, noe som slår ut i boliglån med flytende rente og, hvis det antas å vare ved, også løfter swaprentene og dermed bankenes fastrentetilbud. Men renter på de nivåene du indikerer tror jeg ikke vi får om krisen i Eurosonen eskalerer.

MVH
Torgeir

Hei Roger
Det er umulig å spå markedet og aksjefondenes utvikling på kort sikt. I dag preges markedene av uroen i Eurosonen, og det er legges mindre vekst på selskapenes inntjening, resultater og den generelle lave prisingen som vi ser i aksjemarkedet nå. Utviklingen i aksjemarkedet er blant annet avhengig om vi får en bærekraftig løsning på utfordringene i gjeldsutsatte land.

Generelt sett bør du opprettholde de månedlige spareavtalene i tider som vi er inne i nå. Ved å være disiplinert og spare i de svakere periodene, har dette historisk sett gitt gode resultater. Ligger pensjonisttilværelsen 5-6 år eller lenger frem i tid, er det ingen grunn til å endre sin strategi når du har fastsatt ditt sparemål, og samtidig ikke er ukomfortabel med svingningene og støyen i markedene på kort sikt.

For å gi deg individuelle råd kan du gjerne kontakte en av våre formuesforvaltere på telefon 04001.

MVH.
Ronny Frantsen
Formuesforvalter

Hei Øystein
Hvis Hellas misligholder gjelden så bestemmer den greske stat selv hvor mye de vil betale ut til sine kreditorer. Si at de betaler 20 cent for hver euro de har lånt. Hvis jeg forstår deg riktig går ditt spørsmål på hvilket juridisk krav man har på de resterende 80 centene.

Mht. den gjelden som er tatt opp etter gresk lov, så vil loven bli endret slik at hovedstolen slettes. Den mindre delen som er tatt opp i andre lands jurisdiksjoner, hovedsakelig Storbritannia, så blir kravet stående, i vert fall inntil en domstol har sagt noe annet. Men om ikke den greske stat har til hensikt å betale ut, så hjelper det lite selv om du har domstolen på sin side. Men det kan jo være at en fremtidig gresk regjering, som styrer over en bedre økonomi, kommer på andre tanker.

Hvis jeg husker riktig var det lenge et market for misligholdte russiske statsobligasjoner utstedt av tsaren, dvs. før den kommunistisk revolusjonen. Om kommunistene til slutt ga kapitalistene tilbake noen av pengene de hadde lånt til tsaren vet jeg ikke.

Dette var alt vi rakk i denne omgang. Tusen takk for alle interessante spørsmål, jeg er sikker på at de neste dagene og ukene vil avstedkomme en rekke nye problemstillinger. Ikke nøl med å kontakte oss dersom du lurer på noe rundt fondssparingen din. Telefon 04001, epost eller prøv vår nettprattjeneste.

MVH
Torgeir