Det har vært mye snakk om en gryende valutakrig, hvor landene prøver å kutte verdien på egen valuta for å øke eksporten eller dempe importen, og dermed dra opp den innenlandske veksten. Ofte fremstilles dette som et nullsumspill, hvor det ene landets gevinst er andre lands tap. Slik trenger det ikke være.
Denne artikkelen har også stått på trykk i siste Markedsrapport
Inflasjonen må over målet
Mange av de store økonomiene sliter med stor ledighet, samtidig som rentene er kuttet til nær null. Flere har prøvd seg med ekspansiv finanspolitikk, og noen med såkalt kvantitativ lettelse for å stimulere økonomien, uten særlig suksess.
En mer effektiv mulighet sentralbankene har til å få hjulene til å gå fortere, er å overbevise folk om at etter en periode hvor inflasjonen har ligget under målsettingen, må det tillates en periode hvor inflasjonen ligger over målet. Da vil normalt valutaen svekkes, samtidig som importen stimuleres på grunn av økte investeringer, høyere konsum og at flere kommer i jobb. Det trenger altså ikke å bli noen økning av nettoeksporten, selv om valutaen synker. Hvordan?
Må har troen på prisstigning
Anta at renten er null over alt, og forventes å være det de nærmeste fem årene. Anta også at det i alle land i samme periode forventes en årlig inflasjon på én prosent. Det betyr at det i utgangspunktet forventes ingen endring i valutakursene. Hvis sentralbanken i ett land så lykkes i å overbevise folk om at prisnivået kommer til å stige med tre prosent per år de neste fem årene, betyr det at prisnivået i dette landet om fem år har steget 10 prosent mer enn ellers i verden. Dette har konsekvenser for valutakursen, som raskt svekker seg med ca. 10 prosent, og forblir der ut perioden, alt annet likt. Den umiddelbare effekten på handelsbalansen er mindre import og økt eksport. Men det er ikke alt.
Riktig medisin
For en nominell rente på null betyr høyere inflasjonsforventninger lavere realrente. Og lavere realrente er akkurat hva doktoren forskriver en økonomi i en lavkonjunktur. Det hemmer nemlig sparingen og stimulerer investeringene, noe som så drar opp produksjon og sysselsetting. Typisk fører også oppgangskonjunkturen til økt import, som kommer handelspartnerne til gode. Dermed motvirkes den direkte negative effekten på andre lands handelsbalanse av at valutaen svekkes.
Men hva hvis alle devaluerer?
Hva så hvis andre land kun fokuserer på den umiddelbare negative effekten på deres handelsbalanse, og svarer med å devaluere sine egne valutaer? Vel, som det er skrevet tusen ganger i finanspressen de siste ukene, kan ikke alle land devaluere sine valutaer samtidig. Er man så tilbake til utgangspunktet? Slettes ikke.
Husk at folk må ha oppjustert sine forventninger til fremtidig prisnivå for at landets devaluering skal bli varig. Det vil si at de må ha jekket opp sine inflasjonsforventninger. Dersom andre land svarer med en politikk som tar sikte på å svekke egen valuta, må politikken her også utformes slik at folk flest tror prisnivået de neste årene vil stige langt mer enn det ellers ville ha gjort. Om så er tilfelle, får man lavere realrenter også her – noe som stimulerer produksjon, sysselsetting, og importen fra omverden.
Så hvis alle virkelig prøver å svekke egen valuta, klarer ingen det. Men alle klarer å øke innenlandsk produksjon og sysselsetting, for over alt forventer nå markedene et høyere prisnivå frem i tid. Og med økt global vekst blir det også økt internasjonal handel, uten at det trenger å slå ut i noen sin disfavør med hensyn til handelsbalansen.
Ikke så enkel verden
Nå er imidlertid ikke verden fullt så enkel som jeg har beskrevet. Det er først og fremst de utviklede økonomiene som trenger lavere realrente. I mange fremvoksende markeder er det god vekst, med tendenser til litt høyere inflasjon enn ønsket. Noen land, som Kina og India, setter nå opp rentene. De ønsker neppe å svekke sin valuta. Men det er lite trolig at de taper på at dollaren, euroen og yenen svekker seg. Snarere tvert imot. Hvis produksjon og inntekt øker kraftig i de utviklede økonomiene, betyr det langt høyere etterspørsel etter varer og tjenester fremstilt i vekstmarkedene.
Det gjelder å ikke forveksle valutakrig med handelskrig. Handelskrig gir bare tapere, med unntak av noen særinteresser. Valutakrig kan faktisk ende med bare vinnere, bortsett fra noen valutaspekulanter som trår feil.
