Børsutviklingen i 2010 kan deles i flere faser. Frem til påske var det entusiasmen som rådet. Så tok bekymringen rundt doble dipper og gjeldsproblemene i PIIGS-landene over. Fra sensommeren økte igjen risikoviljen blant investorene, og pengene strømmet tilbake til vekstmarkedene. I slutten av november ble festbremsene slått på, i form av pengepolitiske innstramninger i Brasil og Kina.
I fjor gikk mange land i takt, og samvariasjonen mellom vekstmarkeds- og utviklede land var høy. Stigende vekstmarkedsvalutaer ga et betydelig bidrag til avkastningen. Med andre ord, et typisk makromarked.
2011 tegner annerledes. Vi tror selskapsutplukkingen får en større betydning. Prisdifferansen selskapene i mellom er uvanlig høy, i favør tungvekterne. I likhet med hva tilfellet var høsten 2007 skulle man tro at pengestrømmen inn i vekstmarkedene også denne gang først og fremst skulle finne veien til de største og mest likvide selskapene. Men så har ikke skjedd.
Store summer er blitt investert i selskaper som tjener på de stadig mer kjøpesterke konsumentene. Men alt har sin pris, og for mange av disse selskapene har denne blitt for høy. Utbudet av slike selskaper, av en viss størrelse, er begrenset. Da blir det fort trangt i døren.
Vi står derfor overfor en rekke gap hva gjelder prisingen av selskapene, og for den sak skyld også sektorene. Det gjør det kanskje litt lettere å finne selskapsspesifikke historier som kan gi litt ekstra gass til avkastningen i 2011.
Mens det i 2010 var fredelige tilstander på makrofronten i vekstmarkedene, blir det flere utfordringene i år. Land som ikke lar valutaen sin ”flyte” i forhold til produktivitet og relative priser kan få ubehagelige overraskelser når ubalansene vokser. Mest akutt er situasjonen i Brasil og Kina, hvor stimulansepolitikken har fyrt godt opp i økonomien. Drastiske tiltak kan bli nødvendige for å bekjempe inflasjonspresset.
Valgsyklusen, med ny president ved roret, gjør at Brasil sannsynligvis strammer betydelig inn på finanspolitikken. Som følge av en sterk valuta og høy nominell rente blir nok pengepolitikken - stort sett, fredet. I Kina er situasjonen motsatt. Her har valutakursen sannsynligvis lagt på seg for lite. Pengepolitikken er fortsatt løssluppen, og usikkerheten rundt en ny femårsplan stigende.
Som følge av ovennevnte utviklet aksjemarkedene i både Brasil og Kina seg svakt i 2010. Vil bildet snu i 2011? Ikke vet vi, men vurderingen av flere selskaper er blitt behagelig lave. Et prisløft er imidlertid avhengig av en rekke politiske forhold, som det for oss er vanskelig å ha et forhold til.
Når det gjelder utviklingen for vekstmarkedene generelt i 2011 har vi et par gjetninger. Store selskaper er forholdsvis billige, mens små forbruksselskaper er som sagt dyre. Flere av aksjemarkedene fikk aparte utslag under finanskrisen, som bare delvis er korrigert. I hovedsak har selskapenes inntjening og bokførte egenkapital utviklet seg godt de siste årene. Avkastningen på kapitalen ligger i dag på et høyt nivå, og er stigende. Etter hvert som investorene får en enda sterkere følelse av at verden ser litt bedre ut, bør 2011 kunne bli et bra aksjeår. Men altså, mer selektiv enn fjoråret.
Portugisisk statsgjeld og amerikanske boliger får etter alle solemerker mye mindre å si for børsutviklingen, mens den ”interne” inflasjonsutviklingen kan bli en mulig bremsekloss. Og mens mye av inflasjonsfokuset så langt har vært på Kina, kan India bli den store stygge inflasjonsulven i 2011. Her er også selskapene, på generell basis, i den høyere enden av prisskalaen.
I henhold til kinesisk astrologi er vi nå på vei inn i Kaninens år. I motsetning til det turbulente Tigerens år, som vi nå har vært igjennom, er dette et fredfylt år. Et år som står i håpets, fremskrittenes og mulighetenes tegn. Og i følge søk på internett skal det visstnok også være et år hvor penger kan tjenes uten alt for mye slit.
