Vi har sjelden sett maken til skepsis rundt et økonomisk oppsving som det vi har sett de siste seks månedene. Det er for så vidt ikke så merkelig, da driverne bak denne oppgangen er forskjellige fra hva vi tidligere har erfart. Dagens situasjon minner mye om 2003. Også den gang var skeptikerne i klart flertall, og styrken i den globale veksten kom som en overraskelse.
Årsaken var en kombinasjon av en vellykket koordinert pengepolitikk og et høyere økonomisk oppsving for verdens vekstmarkeder enn forventet. Særlig overgikk veksten i Kina alle prognoser.
Eksplosiv vekst
Nå i 2009 ser det ut til at vi opplever mye av den samme prosessen, men merkelig nok med til dels motsatt fortegn. De pengepolitiske stimulansene er på global basis vesentlig sterkere enn i 2003, og de ser ut til å vare lenger frem i tid.
En allerede sterk utvikling av økonomien internt i verdens vekstmarkeder har sammen med lave globale renter ført til noe som ligner en eksplosiv vekst i disse markedene.
Dette skjer i en tid da etterspørselen blant forbrukerne i USA fortsatt er lav. Med andre ord; vekstmarkedenes avhengighet og bånd til USA blir stadig svakere og dekoblingseffekten stadig sterkere.
Tradisjonelle USA-sentrerte økonomer ser imidlertid fortsatt oppsvinget for den globale økonomien som lite holdbart, og tegner et spøkelsesbilde av verden.
Også høye råvarepriser spilte inn
I USA startet den økonomiske nedturen allerede sommeren 2007, mens resten av verden fulgte etter først i fjor høst. Selvfølgelig hadde problemstillingene rundt frysingen av kapitalmarkedene etter konkursen for Lehmann Brothers - som i skrivende stund ”feirer” sin ettårs dag, mye å si.
Det kan imidlertid også godt være at den eksplosive utviklingen i råvareprisene våren 2008 tappet den globale forbruker for kjøpekraft, og produsentene for mot. Kanskje viser ettertiden at dette var et vel så stort problem som kapitalmarkedenes angst for motpartsrisiko og dertil pengetørke nevnte konkurs førte til.
Europa var bare forkjølet
En annen interessant dekobling fra tidligere tiders økonomisk teologisk tankegang er fenomenet om at når USA blir forkjølet så får Europa, med Tyskland i spissen, i tradisjonens tro lungebetennelse. Denne gang ser det ut til at USA har fått lungebetennelsen, mens Eurosonen bare ble forkjølet. Resesjonen i eurolandene har vært oppsiktsvekkende kort. Teknisk sett varte den fra august i fjor til rundt påsketider i år. Aksjemarkedene diskonterte aldri dette.
Tvert i mot falt de europeiske aksjemarkedene sterkere i både dybde og lengde enn de amerikanske. Selv om Europa riktignok er mer industrialisert enn USA, var formuesstillingen vesentlig bedre da nedturen satte inn.
Lave renter og stater som lokket med billige biler var mer enn nok til å få forbrukerne å bite på kroken. At det økonomiske oppsvinget er i godt gjenge i Europa bevitnes av en sterk vekst i containerratene fra Asia til Europa. På Stillehavet er det fortsatt – stille.
Et annet interessant faktum er siste ukers sterke aksjemarkeder i Øst-Europa, som kanskje er en ytterligere bekreftelse på at Europa til en forandring har den globale ledertrøyen på.
USA kommer seg, sakte men sikkert
Hva så med de amerikanske forbrukerne, slavebundet av gjeld og arbeidsløse som de er? Eiendomsmarkedet i USA ser ut til å ha stabilisert seg, mens arbeidsmarkedet fortsatt er svakt.
Men det er verdt å merke seg at motposten er en sterkere produktivitetsvekst enn vi noen gang har sett i en nedgangsperiode. Det hjelper godt for konkurranseevnen til amerikanske bedrifter. Inflasjonen er lav, og kjøpekraftsutviklingen slettes ikke så ille.
Oppsparing, eller spareraten - som er et høyst diskutabelt begrep, har visstnok kommet opp på tidlig 1990-tallsnivå. Denne utviklingen gjenspeiles i det amerikanske av utenriksregnskapet. En av verdens store ubalanser de siste 15 årene er derfor eliminert.
Bredt koordinert oppsving
Dette medfører at vi fra og med tredje kvartal i år får et bredt og koordinert globalt oppsving, uten inflasjon. Effekten ser vi allerede. Pengepolitiske tiltak har redusert risikospreadene og volatiliteten i finansmarkedene til nivåer før konkursen i Lehmann Brothers.
Globale aksjemarkeder har imidlertid fortsatt et stykke igjen til toppen i 2007, og det kommer som kjent alltid nye topper. Vi får håpe julen kommer tidlig i år.
(også publisert i Dagens Næringsliv)
