Mye har skjedd de siste tolv månedene, både i realøkonomien og i de finansielle markedene. Det er med god grunn blitt stilt spørsmålstegn ved mange investeringsformer, med eller uten høy belåning. Etter ett av de verste tiårene for globale aksjemarkeder har til og med såkalte ”buy and hold” strategier i aksjer blitt sett på som kontroversielle.
Basert på tradisjonelle verdivurderinger og det økonomiske bakteppet som hersket på disse tider i fjor, var store deler av investeringsuniverset rimelig høyt priset. Et ”godt” eksempel var en oljepris på 130 dollar fatet, i en tid med lav vekst og ingen inflasjon.
I løpet av høsten og vinteren ble som kjent alt snudd på hodet, og i mars i år var stort sett alt på billigsalg. Etter en fantastisk opptur for aksjemarkedene har aksjer nå, muligens kun for en kort periode, konvergert til ”rimelig attraktivt” blant de såkalte strategene i markedet. Det er vanskelig å bli entusiastisk til ”rimelig attraktivt”, hva nå enn det egentlig er.
Mange av de mest utbombede selskapene kan skilte med den sterkeste - prosentmessige, verdistigningen. Som også rimelig er. For de fleste er børskursen fremdeles langt under tidligere ”all time high”.
Aksjene som har blitt kjørt mest i senk, og fått en ”rimelig” pris, stiger gjerne mest under et påfølgende børsrally, illustreres i grafen under. Den viser forskjellen i avkastningen på såkalte risikable selskaper og mindre spekulative selskaper under de første tre månedene av oppgangsperioden siden det snudde i mars i år (mars – mai), samt i andre tilsvarende ”spekulative børsrallyer” i 1974, 1982 og 2002.
De risikable selskapene er definert som de med aksjekurs under fem dollar. Dette er ofte selskaper med store økonomiske problemer, og/eller yndede objekter blant tradere (blir fort store prosentvise utslag for ”rimelig” prisede aksjer, såkalte penny-stocks), men også sykliske aksjer blir ”shot by association”. Mindre spekulative aksjer er definert som selskaper med aksjekurs høyere enn 50 dollar.
I tremåneders perioden siden bunnen i mars har differansen mellom disse gruppene vært rekordstor, i favør de ”rimelige” aksjene til under fem dollar stykket. Hva som skjer med de ”rimelige” aksjene fremover, gjenstår å se. På sikt er det tyngdeloven som gjelder, verdiskapningen til selskapene viser kursveien.
I lys av dette, samt siste års avkastning i aksjemarkedene, har også følgende tema blitt satt på dagsorden: Lønner det seg å ha en verdibasert investeringsfilosofi fremfor å ha fokus på vekstselskaper?
Til tross for at verdibaserte selskaper kan vise til et godt andre kvartal, hadde den brede ”Russell 1000 Vekst” indeksen ved halvårsskiftet slått en tilsvarende verdiindeks med 14 prosentpoeng. Mye av meravkastningen har ironisk nok kommet fra finanssektoren, som basert på tradisjonelle vurderingsmetoder nå for tiden vel må anses som en verdisektor.
Debatten rundt hva som lønner seg å satse på av verdi- og vekstaksjer tar ikke poenget. Det gjør heller ikke aksjestrategene. Om et selskap er i en definert kategori (hva er egentlig definisjonen på et vekst- og verdiselskap?) eller land er mye mindre relevant over tid enn om det har en god forretningsmodell og strategi. Å forstå selskapets virksomhet, samt hvilke unike risikomomenter som er knyttet til selskapet, er en forutsetning for å lykkes som aksjeinvestor. Ikke om selskapet er definert som vekst- eller verdiselskap blant aksjestrategene, eller om ”rimelige” aksjer i perioder går bedre enn markedet.
Det er en interessant refleksjon at selskaper med virksomhet innen sykliske bransjer eller i mindre modne økonomier har klart å redusere kostnader og kapasiteten best under nedturen for verdensøkonomien. Det kom godt til syne i selskapenes rapporter for første og spesielt andre kvartal. Mange selskaper har overrasket stort på oppsiden.
Såkalte stabile vekstselskaper, gjerne med høy gjeldsgrad som reflekterer forventingene om en stabil inntjening, har ikke vist samme dynamikk. Inntjeningen har skuffet, og et bemerkelsesverdig antall aksjeemisjoner er gjennomført for å styrke selskapenes balanser. For mange langsiktige aksjeinvestorer har dette kommet som en stor og ubehagelig overraskelse.
(også publisert i Kapital)
