I 2005 publiserte Shane Frederick ved MIT* en studie av sammenhengen mellom tre enkle spørsmål og folks risiko- og tålmodighetspreferanser hva angår penger. Testspørsmålene er som følger:
- En tennisracket og en ball koster 110 kroner til sammen. Racketen koster 100 kroner mer enn ballen. Hvor mye koster ballen?
- Dersom det tar 5 maskiner 5 minutter å lage 5 produkter, hvor lang tid tar det 100 maskiner å lage 100 produkter?
- I en innsjø er det et lite område med vannliljer. Hver dag dobler antallet vannliljer seg. Dersom det tar 48 dager før hele innsjøen er dekket av vannliljer, hvor lenge tar det før halve innsjøen er dekket?
Testgruppen ble deretter spurt en rekke andre spørsmål om penger. Et av disse spørsmålene var om de heller ville ha USD 3400 i dag enn USD 3800 om en måned.
Blant de som svarte rett på alle de tre innledende spørsmålene ville en overveldende majoritet heller ha USD 3800 om en måned. Med en annualisert rente på 280 prosent er dette ganske logisk. Blant de som svarte feil på alle de tre innledende spørsmålene ville bare 1/3 vente på USD 3800 om en måned.
Litt forenklet var konklusjonen på studien at de som svarte rett på de innledende spørsmålene var mer tålmodige investorer enn de som svarte feil. Hva er så sammenhengen mellom denne enkle testen og dine evner som langsiktig investor?
Hemmeligheten ligger i spørsmålenes natur. De er designet slik at det du intuitivt mener er rett svar viser seg å være feil. De som er mer tålmodige og tenker igjennom spørsmålene vil derimot få riktige svar. Kjernen i det å kunne være en langsiktig som investor ofte mye av det samme; å unngå å gjøre det som virker intuitivt riktig i nuet men fokusere langsiktige og analytisk riktige alternativet.
Kjernen i investeringsfilosofien
Hvorfor bruker jeg så tid på dette? Det er fordi kjernen i disse tre spørsmålene fanger mye av tankegodset bak de tre U’ene til SKAGEN. Undervurderte, underanalyserte og upopulære selskaper ser oftest ikke intuitivt riktige ut ved første øyekast. Det er selskaper hvor markedet generelt mener det er noe feil og dermed priser lavt eller ignorerer. Ved å ignorere de intuitivt enkle synspunktene eksternt og i stedet fokusere på egne perspektiver og analyser kan en ofte finne nye og meget profitable svar på om et selskap er en god investering. Et eksempel på dette var vår inntreden i det Brasilianske aksjemarkedet i forbindelse med valget av Lula som president i 2002. Den enkle analysen var at landet ville bli ødelagt av Lula og dette ble da også raskt priset inn i aksjemarkedet. For de som var villig til å gjøre en mer dyptgripende analyse av selskapene i Brasil var svaret annerledes. Verdens største produsent av jernmalm (Vale), et oljeselskap med tilgang til noen av verdens mest attraktive leteområder for olje og gass (Petrobras), veldrevede banker (Unibanco og Bradesco) – ble alle solgt til innbruddspris. Fasiten åtte år senere er at Brasil er landet hvor SKAGEN har gjort noen av sine mest lønnsomme investeringer.
I dagens aksjemarked, hvor en oversvømmes av informasjon og tabloide analyser, er evnen til sunn fornuft, samt det å ta et langsiktig og annerledes perspektiv, ganske verdifullt. Neste gang du presenteres for meget enkel konsensusidé er det derfor lurt å ta et steg tilbake og vurdere to ting: Dersom dette er så enkelt og alle er enig i det – er det ikke da allerede priset inn i aksjekursen? Finnes det et annet svar dersom jeg ser på ideen langsiktig og annerledes perspektiv?
Svar på spørsmålene:
1: Ballen koster 5 kroner mens racketen koster 105 kroner, 105kr – 5kr = 100 kr i forskjell (intuitivt svar er 10 kroner)
2: Det tar fortsatt 5 minutter – ettersom hver maskin bruker 5 minutter på å produsere et nytt produkt (intuitivt svar er 100 minutter)
3: Det tar 47 dager – ettersom antall vannliljer dobler seg hver dag må sjøen være halvfull på den 47 dagen for å være full den 48. (intuitivt svar er 24 dager)
* On the Ball: Cognitive Reflection and Decision Making
