Den store ledestjernen for oppturen som nå finner sted i europeisk økonomi heter Tyskland. Tyskland hadde en vekst på 3,6 prosent i 2010, den sterkeste veksten siden gjenforeningen mellom Øst- og Vest Tyskland. Indikatorer tyder på at veksten vil bli solid også inneværende år.
Eksportnæringen til verdens fjerde største økonomi har nytt stor glede av stadig høyere etterspørsel etter landets kvalitetsprodukter fra de globale vekstmarkedene. I tillegg har en svak euro gjennom 2010, grunnet uroen i de gjeldstyngede landene, vært en god bidragsyter. En sterk tysk økonomi har også vært sentral for den positive utviklingen for andre europeiske land.
Inflasjonsfrykt og mulig renteoppgang, slik sentralbanksjef Jean-Claude Trichet indikerte på rentemøtet 3. mars, kan imidlertid sette kjepper i hjulene for de mest skadeskutte landene i Europa.
Forvalter i SKAGEN Avkastning Jane Tvedt
Kontrastene er store
Kontrastene er store mellom de ulike landene i Europa. Mens de store sentrale landene, som Tyskland, Frankrike og Nederland opplever gode tider, sliter gjeldstyngede land som Portugal, Italia, Irland Hellas og Spania. Kraftig tilstramming i finanspolitikken, svak eller negativ vekst og høy arbeidsledighet, gir heller labre utsikter for disse landene.
Ulik økonomisk vekst internt i euroområdet er en av mange utfordringer den Europeiske Sentralbanken (ESB) står ovenfor. Høyere råvarepriser har løftet overskriftsinflasjonen over inflasjonsmålet på to prosent, som tilsier at styringsrenten skal opp.
Trichet frykter inflasjonen
Jean-Claude Trichets periode som sjef for ESB utløper til høsten. Medlemslandene må da finne en ny kandidat de kan enes om.
Trichet tar inflasjonsmålet svært alvorlig. Det beviste han på rentemøte den 3. mars, hvor han kom med formuleringer rundt råvarepriser og inflasjon som ble tolket mer haukete enn markedet hadde ventet på forhånd. Selv om kjerneinflasjonen fortsatt er lav, frykter sentralbanken at dagens høye råvarepriser fører til høyere kjerneinflasjon på mellomlang sikt.
Trichet brukte uttrykket ”sterk overvåkenhet”, et uttrykk som tidligere er brukt i forkant av renteøkninger, for å forberede markedet på at en tilstramming er nært forestående. I tillegg sa han at det ikke kan utelukkes en renteøkning allerede på neste rentemøte i april.
Tåler Europa en renteøkning?
Med en styringsrente på bare en prosent, har euroområdet siden sommeren 2009 ført en ekspansiv pengepolitikk for å stimulere økonomien. Det store spørsmålet er hvordan de forskjellige eurolandene, med store forskjeller i økonomisk utvikling, vil takle økte renter.
På generell basis demper økte renter veksten i økonomien, og med det også inflasjonspresset. Resultat kan også bli en sterkere euro, som gjør importerte (rå)varer billigere, og dermed bidrar til å stagge inflasjonen. Siden oljen prises i amerikanske dollar, vil en sterkere euro mot dollar gjøre oljeimporten billigere. Men en sterkere euro gjør europeiske varer dyrere i utlandet, og legger med det en demper på eksporten.
For landene med solid vekst kan en renteheving være positiv, og redusere sjansene for overoppheting av økonomien. For de gjeldstyngede landene kan en renteøkning føre til enda svakere vekst, og enda større økonomiske problemer.
Ta Spania som eksempel. Landet har en rekordhøy arbeidsledighet og et elendig boligmarked, hvor et stort flertall av de gjeldsbesatte boligeierne har flytende rente på sine lån. En renteøkning kan raskt føre til at misslighold av lån øker som igjen øker problemene for den kriserammede banksektoren.
Ny sentralbanksjef til høsten
En annen utfordring for ESB er at de må ha en ny sentralbanksjef på plass i løpet av høsten. For å kunne lede banken igjennom disse turbulente tidene for eurolandene må den nye banksjefen ha troverdighet på tvers av lendegrensene. Axel Weber, sjefen for Bundesbank, var en het kandidat - helt til han valgte å si opp sin stilling i Bundesbank.
Mange peker på den italienske sentralbanksjefen Mario Draghi som den beste kandidaten til stillingen. Han er nok den beste på papiret, men spørsmålet er om Tyskland kan akseptere en kandidat fra ett av de gjeldstyngede landene.
Inflasjon som tomatsaus og pasta
Tysklands økonomiske og finansielle styrke er avgjørende for å garantere redningspakkene til de kriserammede eurolandene. Tyskland har derfor også en sterk stemme når ny sentralbanksjef skal velges.
Den tyske løssalgsavisen Bild har allerede en kampanje gående mot italienske Draghi. Ett hovedoppslag var at inflasjonen i Italia er like mye en del av den italienske levemåten som tomatsaus og pasta. Selv om dette høres flåsete ut, skal en ikke glemme Tysklands historie, og tradisjonen fra Bundesbank hvor kampen mot inflasjonen har vært eneste saliggjørende.
Finsk eller luxemburgsk?
Andre kandidater som trekkes frem er sentralbanksjefene fra Luxemburg og Finland. Det kan også godt være at Tyskland jobber med å finne en alternativ tysk kandidat til den prestisjefylte jobben. Sikkert er det at ESB trenger en sterk leder med diplomatiske evner, som Tyskland kan akseptere og som er i stand til å lede ESB igjennom disse turbulente tidene.
Trichet som inflasjonens vokter
Den Europeiske Sentralbankes fysiske plassering i Frankfurt er mer enn en symbolsk tilknytning til tysklands Bundesbank. Utformingen av pengepolitikken i euroområdet er nemlig nært knyttet til Bundesbanks pengepolitiske regime, hvor altså lav inflasjon er en sentral joker.
Jeg besøkte ESB i begynnelsen av mars og jeg kunne merke at stemningen var annerledes enn da jeg jobbet der i 2004-2005. ESB har måttet håndtere mange saker som ligger utenfor bankens kjerneområde. Jeg tror Trichet bruker siste halvåret av sin regjeringstid på å stadfeste ESB sin rolle som inflasjonsvokter.
Den første rentehevingen er nært forestående, og hvis råvareprisene holder seg høye, kan det skje allerede i april.
