Siden 1997 har Norges Bank hatt sentralbankens foliorente som sin styringsrente. Norges Bank sørger for at banksystemet alltid har så mye folioinnskudd (likviditet) i Norges Bank at ingen banker er villige til å betale mer enn foliorenten, nå 2%, for de helt korteste lånene i interbankmarkedet.
En ulempe med dette systemet er at det er liten aktivitet i den korteste enden av interbankmarkedet, noe som betyr dårlig omfordeling av likviditet mellom bankene. En annen ulempe er at siden Norges Bank må sørge for at det er nok likviditet i banksystemet, så har Norges Bank typisk mye fordringer på bankene. Det medfører risiko på Norges Banks balanse.
Jeg antar at Norges Bank kommer til å adoptere det systemet som de fleste andre sentralbanker bruker, nemlig et tunnelsystem. Man har da, som nå, både en foliorente og en lånerente, men selve styringsrenten blir ikke en Norges Bank rente men den korteste interbankrenten. Man begrenser da mengden av likviditet i banksystemet slik at det er likviditetsknapphet nok til at markedet for overnattenlån klareres til den renten som hovedstyret har bestemt som nivå for styringsrenten.
Det er et slikt system man praktiserer i Sverige:
Om Norges Bank går over til dette systemet før styringsrenten heves, vil kanskje foliorenten kuttes til 1,5%, mens dagslånsrenten er 2,5% og målet for hvor ”tomorrow-next” renten skal være vil ligge på 2%. Så dette betyr ikke i praksis noen endring i pengepolitikken i vanlig forstand.
Gjedrem varslet også at man vil utbedre systemet med fixing av Nibor-rentene. Flere banker skal bli med enn de seks som nå inngår i panelet. Utenlandske banker vil også bli dradd inn.
